– I det korte bildet ser det litt kjedelig ut for Yara, sier SpareBank 1 Markets-analytiker Ole-Petter Sjøvold.
Tirsdag var han ute med en ny analyse på gjødselgiganten. I den tar han ned anbefalingen fra kjøp til hold, og kutter kursmålet fra 410 til 375 kroner. Tirsdag åpnet Yara-aksjen rett ned med rundt 4 prosent til 335 kroner.
– Er det du som flytter kursen i dag?
– Nei, dagens fall skyldes nok et anbud i India som gikk langt dårligere enn ventet. India vil ha langt mindre gjødsel enn ventet, og det er ingen klare kjøpere av de 400.000 tonnene som ble til overs. Det sendte gjødselprisene ned, og i USA falt CF Industries 6,4 prosent, sier Sjøvold.
Høyere gasspriser
Yaras inntjening har svingt voldsomt de seneste årene. I 2021 leverte selskapet en bunnlinje på 384 millioner dollar. Under energikrisen i 2022 ble inntjeningen rekordhøye 2.782 millioner dollar, eller nesten 30 milliarder kroner, for deretter å stupe til kun 54 millioner dollar i fjor.
For inneværende år spår Sjøvold at nettoresultatet vil stige til 609 millioner dollar, noe som er ned fra hans tidligere forventning på 896 millioner dollar.
– Den nåværende markedsbalansen er relativt svak, og den ble nesten 400.000 tonn svakere etter mandagens nyhet fra India. Dette skjer før Kina kommer tilbake som nettoeksportør fra midten av mai, sier Sjøvold.
Han viser til at Yara i Europa og andre europeiske produsenter nå er nærheten av å være globale marginalprodusenter i gjødselmarkedet. Samtidig er gassmarkedet i contango. Ifølge fremtidskontraktene skal gassprisen opp 20 prosent de neste seks til 12 månedene.
– Siden bøndenes økonomi heller ikke er veldig sprek om dagen, tror jeg ikke Yara får veltet over den forventede kostnadsøkningen fra stigende gasspriser på kundene, slik at marginene utover året vil svekke seg, sier Sjøvold.
Kraftig tilbudsvekst
– Hva er det egentlig som har skjedd i gjødselmarkedet de seneste årene?
– Det kom veldig mye ny kapasitet i markedet mellom 2021 og 2023. Dette merket ikke markedet i 2022 fordi de høye energiprisene gjorde at mye eksisterende kapasitet ble stengt ned, slik at markedsbalansen holdt seg stram. Da energiprisene normaliserte seg i 2023, og den nedstengte kapasiteten kom tilbake, ble det overskuddstilbud og langt lavere marginer, sier Sjøvold.
– Selv om det er mindre ny kapasitet som kommer inn i markedet i 2024, vil markedet slite med all den nye kapasiteten som kom mellom 2021 og 2023. Jeg tror derfor på svake marginer også i år, legger han til.
Ifølge analytikeren har kapasitetsøkningene utenfor Kina vært på 15,3 millioner tonn i disse tre årene. Det er et volum som tilsvarer rundt 8 prosent av årlig etterspørsel, i et marked som normalt vokser med rundt 2,7 millioner tonn årlig. Mye av denne veksten kom dessuten i India, som historisk har vært en stor gjødselimportør.
– I gjødselsesongen som gikk fra april 2023 til mars 2024 produserte India 10 prosent mer enn i forrige sesong, samtidig som salgsvolumene i landet var uendret. Det betyr at Indias importbehov falt med 3 millioner tonn. Da er det andre land som må komme på banen for å holde markedet stramt, og det er vanskelig å se hvilket land det skal være, sier Sjøvold.
