– I dagens marked er det skummelt å ikke levere opp mot forventningene. Yaras realiserte priser i kvartalet var lavere enn ventet, og det er hovedgrunnen til de svake resultatene, sier analytiker Ole-Petter Sjøvold i SpareBank 1 Markets.
Yara er et av mange selskaper som har lagt frem tall på tampen av denne uken, og gått på en real børssmell. Det startet torsdag med DNB, som falt over 7 prosent selv om banken slo forventningene. Atea er ned over 10 prosent på to dager etter en svak rapport.
Fredagen startet med at Tomra skuffet stort, og aksjen stupte over 15 prosent. Deretter fulgte gjødselgiganten Yara opp med å levere langt svakere tall enn analytikerne hadde sett for seg. Belønningen var et kursfall på nesten 6 prosent fredag ettermiddag.
Ekstreme svingninger
Yaras inntekter i kvartalet var på 3,9 milliarder dollar, ned fra 6,2 milliarder i samme periode i fjor. Driftsresultatet før av- og nedskrivninger (EBITDA) og eksklusive spesielle poster, endte på 396 millioner dollar, mot 1 milliard for ett år siden.
Yara
| (Mill. dollar) | 3. kv./23 | 3. kv./22 |
| Driftsinntekter | 3.862 | 6.222 |
| Driftsresultat | 103 | 787 |
| Resultat før skatt | 12 | 533 |
| Resultat etter skatt | 2 | 402 |
På forhånd hadde analytikerne sett for seg en EBITDA på 630 millioner dollar, ifølge estimater selskapet selv har hentet inn.
– Vi er preget av en situasjon med ekstrem volatilitet, og gjødselprisene er mye ned sammenlignet med samme kvartal i fjor. Det er også energiprisene, men ikke i like stor grad som i gjødselprisene. Dermed får vi dårligere marginer, og et EBITDA-fall på over 60 prosent, forklarer konsernsjef Svein Tore Holsether.
– Alle regioner er påvirket av fallet i gjødselprisene, men det er i Europa at marginene blir spesielt svake som følge av de høye energiprisene her. Det er krevende å drive industri Europa for tiden, legger Holsether til.
Avhengigheten øker
Da Russland gikk inn i Ukraina i fjor vinter, var Yara-sjefen tidlig ute med å rope et varsko med tanke på europeisk industri. Hans budskap var at vi hadde gjort oss for avhengige av Russland, og at vi nå burde gjenoppbygge egen industri.
Så langt har ikke det skjedd. I stedet har Yara vedtatt bygging av to gigantiske ammoniakkanlegg i USA, godt hjulpet av USAs enorme støttepakke som går under navnet «Inflation Reduction Act». Han etterlyser et tilsvarende europeisk initiativ.
«Europeiske politikere må slutte å klage på at IRA gir urettferdige handelshindringer, og heller bruke energien på å kopiere det amerikanske systemet,» sa han til Finansavisen i vinter.
– Vi må være bevisste på det som skjer. På NHOs årskonferanse i vinter understreket Nato-sjef Jens Stoltenberg viktigheten av å tenke hele verdikjeder, og forstå effekten av å skape avhengighet til ustabile regimer. Dessverre øker vi denne avhengigheten i dag, sier Holsether.
Doblet importen
Selv om det er innført en rekke sanksjoner mot Russland etter invasjonen av Ukraina, er det også en del varer som er unntatt, som for eksempel gjødsel og matvarer.
– Europa importerer i dag dobbelt så mye urea fra Russland, sammenlignet med i 2021. Vi er derfor i dag mer matavhengig av Russland i dag enn det vi var før kriger. Vi har i lang tid advart mot en slik utvikling, sier Holsether.
– Mener du gjødsel burde vært inkludert på sanksjonslisten?
– Det er behov for russisk gjødsel i dag. Men Vesten burde se på hvordan man kunne gjøre produksjonen robust i andre deler av verden, og ikke svekke sin stilling slik situasjonen er i dag.
