Bare to uker før Joe Bidens tid som USAs president er over, kunngjorde han sist fredag utvidede sanksjoner mot den russiske energisektoren. Med Storbritannia på laget vil USA stramme skruen på den omfattende oljeeksporten fra Russland, der skipene i den såkalte skyggeflåten nærmest går i skytteltrafikk fra utskipningshavnen i Primorsk til mottagere i hovedsakelig Kina og India.
De nye sanksjonene rettes blant annet mot 183 fartøy fra ulike land som frakter russisk olje, samt de russiske oljegigantene Gazprom Neft og Surgutneftegas. Oljeprisen har steget markant etter nyheten, men ennå er det uklart hva som faktisk blir den reelle effekten for russisk energieksport og internasjonal shipping.
De eksisterende begrensningene innført av G7-landene etter fullskalainvasjonen av Ukraina i 2022 tilsier i hovedsak at russisk olje skal ha et pristak på 60 dollar fatet, og at Europa ikke vil motta russisk olje i det hele tatt.
– USA går nå mye lenger og sier de ikke ønsker eksport av olje fra Russland. Så må vi se hvordan regelverket blir. Opplevelsen vår da vi hørte om dette forrige uke var at det blir litt mindre skygge og litt mer dark, at det blir litt mer sort-hvitt, men vi har ikke sett det – vi har bare hørt hva Biden har sagt, sier Knut Arild Hareide, adm. direktør i Norges Rederiforbund, som tirsdag inviterte til pressebrief om skyggeflåten i sine lokaler i Oslo.
AVVENTER BIDEN: Rederiforbundets direktør Knut Arild Hareide (i midten) er positiv til utvidede sanksjoner mot russisk olje. Her flankert av Gard-sjef Rolf Thore Roppestad og Line Falkenberg Ollestad, rådgiver i Rederiforbundet. Foto: NTB
Lett å omgå pristaket
Ettersom store oljeimportører som Kina og India ikke sanksjonerer Russland, står de fritt til å kjøpe olje fra Putin-regimet for noe under markedspris, som i skrivende stund er 80,74 dollar fatet for nordsjøolje (Brent).
Olje er Russlands desidert største inntektskilde. Landet er verdens tredje største oljeeksportør, og står for 12 prosent av verdens råoljeproduksjon.
Den største utskipningshavnen for russisk olje og andre petroleumsprodukter ligger ved Primorsk – på finsk kjent som Koivisto. Dette er en liten landsby som tilhørte Finland før Russland annekterte en stor del av Karelen etter vinterkrigen i 1939 og 1940.
Vi har en dekning på opp mot 9 milliarder dollar per forsikringshendelse Rolf Thore Roppestad, Gard
Adm. direktør Rolf Thore Roppestad i skipsforsikringsselskapet Gard ser med stor bekymring på den store skipstrafikken med russisk olje i Østersjøen, videre gjennom Øresund og ut i Kattegat, før ferden fortsetter gjennom Den engelske kanal og Middelhavet til mottagerne lenger øst i verden.
– I snitt går det cirka ti skip ut fra Primorsk med russisk olje hver dag. Om en ulykke er ute, blir den krevende å håndtere, sier Roppestad.
De nye Russland-sanksjonene
Omfatter:
- 183 skip involvert i russisk energieksport og -lagring
- Energiselskapene Gazprom Neft og Surgutneftegaz
- Forsikringsselskapene Ingosstrakh og Alfastrakhovani, som dekker de fleste skipene på fraktruten mellom Russland og India
- Russiske oljetradere, oljeserviceaktører og ledere
Sanksjonene innebærer at det er ulovlig å bruke sanksjonerte skip til oljefrakt, selv om oljen omsettes for mindre enn 60 dollar fatet, som er pristaket innført for russisk olje.
Tankere som ble lastet opp før 10. januar, har frist til 27. februar på å losse.
Rosneft og de største oljetradingselskapene som leverer russisk olje er foreløpig spart for sanksjoner.
Kilde: JP Morgan
De mange skipene som frakter oljen – hovedsakelig aframax-tankere på mellom 80.000 og 120.000 dødvekttonn – tilhører skyggeflåten, altså skip som ikke forholder seg til noe internasjonalt regelverk.
– Det er et betydelig omfang på dette problemet. Noen av skipene er sikkert i god stand, men det er en veldig broket flåte som frakter denne oljen. Vi vet lite om eierskap, vi vet lite om forsikring, sier Gard-sjefen.
Dekker 9 mrd. dollar
Forsikringsselskapet anslår at 16 prosent av verdens oljetankere er i skyggeflåten, men at de utgjør drøyt 20 prosent av kapasiteten målt i tonnasje.
I antall betyr dette mellom 500 og tusen skip – nærmere toppen av intervallet enn bunnen. Det er altså rikelig med skip tilgjengelig for utskipning av den russiske oljen.
Uten forsikring er frykten og sannsynligheten imidlertid stor for at eierne av skipet vil løpe fra ansvaret om – eller når – det inntreffer en alvorlig hendelse.
For oljetankere i den regulerte flåten er situasjonen ganske annerledes:
– Vi har en dekning på opp mot 9 milliarder dollar per forsikringshendelse. Dette er basert på et internasjonalt regelverk. Vi deler skader sammen. Om Skuld (annet stort forsikringsselskap, journ. anm.) får en sak, står vi skulder ved skulder, sier Roppestad.
ANHOLDT: Crewet på den 19 år gamle oljetankeren «Eagle S» anklages for sabotasje mot undervannskabler utenfor Finland. Foto: NTB
Flere tilfeller av sabotasje
I tillegg til inntektsstrømmen til Russland og risikoen for skipskatastrofer, er det en betydelig risiko for at skip tilhørende skyggeflåten involveres i direkte sabotasje mot vestlige interesser. Mens Rederiforbundet avholdt sin pressebrief, kom meldinger om at et skyggeflåteskip skal ha sirklet rundt en gassledning mellom Norge og Polen.
I romjulen og inn i januar seilte det Panama-registrerte og sanksjonerte LNG-skipet «Mulan» i et uforklarlig sikksakk-mønster rundt flere oljeplattformer syd for Mandal i over en uke før det endret kursen mot Egypt. Skipet hadde i forkant lastet russisk naturgass nord i landet.
Omtrent samtidig lastet Cook Island-registrerte «Eagle S» en last med bensin i havnen i russiske Ust-Luga med kurs mot Tyrkia. Da skipet passerte undervannskabelen Estlink 2 første juledag, oppsto et brudd på kabelen.
Ifølge TradeWinds tyder undersøkelser på at mannskapet, ledet av en georgisk kaptein, skal ha hatt planer om å kappe flere kabler og muligens en gassledning mellom Finland og Estland.
«Eagle S» er ennå i finsk varetekt. Åtte av besetningsmedlemmene er ilagt utreiseforbud.
