– Jeg skal komme kritikken i forkjøpet, og si at vi var heller ikke gode nok på det da vi styrte landet, sier Tina Bru (H). 

På lanseringen av vinterens store boksuksess, Landet som ble for rikt, er oljepengebruk høyt på agendaen. Et av forfatter Martin Bech Holtes hovedpunkter er en teori om at det er at den store oljeformuen har gjort norsk politikk for lettbeint – og at norske politikere kjøper seg ut av problemer i stedet for å gjøre reelle prioriteringer. 

I et portrettintervju med Finansavisen kalte han det «den grunnleggende designfeilen i Norge i dag.»

I litt mildere ordlag stiller altså Høyres nestleder seg enig – og i en panelsamtale under lanseringen vedgår hun at eget parti har vært del av den kulturen. 

– Vi har en politisk kultur der den eneste måten å fremstå handlekraftig på er å si at du vil gi enda mer penger. Det har blitt den norske politiske debatten: Hvem som byr mest. Byr du mest, er du best på det feltet. Det gjør at vi har ikke noen reelle prioriteringsdebatter i Norge. Vi slipper unna. Norske politikere er superheldige, sier Bru. 

– Politisk latskap

Hun er like tydelig på at denne kulturen nå må snu. 

– Det er også en sårbarhet i å bli så avhengige av oljepenger i hvert enkelt budsjett. Nå er vi oppe i 500 milliarder oljekroner i 2025. Hvis fondet faller i verdi, og det er det stor sannsynlighet for at det gjør, har vi ikke 500 milliarder å bruke, sier hun, og legger senere til: 

– Alle (politikerne, red.anm) vet dette. Og vi må stå i det som er ubehagelig.

Les også

Landet som ble for rikt: – Koster politikerne lite å styre landet dårlig

Norsk økonomi er preget av stagnasjon og kapitalflukt, mener tidligere McKinsey-topp Martin Bech Holte. Problemet? At politikerne får bruke oljepenger. 

Overfor Finansavisen retter hun også en pekefinger – eller invitasjon – mot norsk presse. 

– Det er en politisk latskapskultur som dyrkes av partiene, men også av norsk presse. Hvis man ringer en journalist og kritiserer regjeringen, er første spørsmål hvor mye penger man selv ville brukt. Med en gang det kommer ord som «prioritere» eller «kutt,» blir det fremstilt som den slemme løsningen. Den dårlige løsningen for folk flest. Det er en tankegang vi må til livs.

Å snu kulturen må dermed være en felles dugnad mellom pressen og politikerne, mener Bru. 

Vil ikke ha ny regel

I Bech Holtes perfekte verden innebærer for øvrig snuoperasjonen strengere regler for oljepengebruk. Da handlingsregelen først ble introdusert, i 2001, skrev Stoltenberg-regjeringen i stortingsmeldingen at pengene skulle brukes på «vekstfremmende tiltak.»  

Stoltenbergs første regjering hadde vært komplett, mener forfatteren, dersom denne regelen også ble lovfestet. Bru ser ikke samme behov. 

– Man kunne gjort det, men jeg skjønner ikke hvorfor politikerne ikke kan ha den disiplinen selv. 

– Er det realistisk å ha den disiplinen selv?

– Vi har vist at det er mulig å holde seg til intensjonene ved handlingsregelen. Da vi styrte brukte vi oljepengene på skattelette, infrastruktur, forskning og så videre, sier hun, og legger til: 

– Det handler til ethvert tidspunkt om politiske prioriteringer. Og så handler det om hva velgerne vil. Det må komme nedenifra.

– Man får de politikerne man ønsker seg? 

– Ja, vi styrer på et mandat fra velgerne. Sånn skal det være. 

– Hva sier det deg at velgerne tilsynelatende ønsker seg Sylvi?

– Mye av det er uttrykk for tidsånden. Det er en oppfatning der ute om at vi bruker veldig mye penger, uten at vi får bedre resultater av det. Det har FrP vært flinke til å fange opp. Det er et budskap jeg deler, men Sylvi og gjengen har vært flinke til å si det på en enkel og forståelig måte. 

FULLT HUS: Flere hundre personer møtte opp for boklansering. Styreleder i Norwegian Svein Harald Øygard sittende midt i bildet. Foto: Iván Kverme

De flinkeste slutter?

I boken får dagens politikere også kjørt seg. 

«Når det hele koker ned til å bare bruke penger, kan egentlig hvem som helst gjøre jobben. (...) Vi tappes for kvalitet. Akkurat som André Mundal sier: De flinkeste slutter. Det er kanskje dårlig gjort å si om dagens politikere, men noen må si det,» sa Bech Holte i portrettet med Finansavisen. 

Akkurat de betraktningene ser Bru forbi. 

– Jeg velger å ikke lese det som er personlig fornærmelse. Hvis man henger seg opp i det, får vi ikke den debatten vi skal ha. Men jeg tror ikke grunnen til at ikke flere blir politikere er at det ikke er interessante nok problemer å løse, sier hun, og legger til: 

– Jeg opplever at det heller er fordi folk ikke synes politikken er interessant nok. Hvorfor er ikke han (Bech Holte, red.anm) politiker, for eksempel?