NOREFJELL: Høyres første nestleder Henrik Asheim fikk torsdag æren av å åpne Estate Medias årlige eiendomskonferanse på Norefjell.
På forhånd hadde Trygve Slagsvold Vedum (Sp) meldt avbud. Finansministeren sendte i stedet en videosnutt som bare ble moderat godt mottatt av den investortunge forsamlingen.
– Alle som klappet får ikke noe pils fra meg i kveld, altså. De får straffeshots, kunne Finansavisen overhøre fra en deltager med utestemme etter foredraget.
Asheim sammenlignet det med å hoppe etter Eddie the Eagle, en britisk skihopper som kom sist i begge hoppkonkurransene under Calgary-OL i 1988.
Høyre-mannen kom derimot til sine egne. Knurringen under Vedums videoshow ble erstattet av lett munterhet da Asheim begynte å prate om mindre skatt og færre reguleringer. Det startet med en oppsummering av den sittende regjeringens prestasjon:
– Det at man både har økt formuesskatten og utbytteskatten på en slik måte at eierbeskatningen i Norge reelt sett er doblet på få år, er svært, svært skadelig. Det er kommet økte skatter, det er kommet nye skatter, det er kommet midlertidige skatter, det er kommet skatter med tilbakevirkende kraft. Vi har en finansminister som har lovet at det ikke kommer flere skatter, og så kom det flere skatter: Exitskatten, turistskatten, en ekstra arbeidsgiveravgift på alle som tjener over 750.000 – altså, denne regjeringen hadde fest for å feire at de fjernet den ekstra arbeidsgiveravgiften de selv hadde innført!
Henrik Asheim (41)
(Humring i salen.)
– Dette viser bare at det er en måte å tenke på samfunnet og ikke minst privat sektor som en utømmelig kilde til penger hvor det bare er å hente inn og bruke på andre ting.
Roser FrP
Asheim slår det vanlige Høyre-slaget for å fjerne formuesskatten på såkalt «arbeidende kapital» – et begrep mange økonomer stusser over. I tillegg ønsker han økt bunnfradrag og lavere sats på formuesskatten. Dette i motsetning til hovedkonkurrenten på blå side, Fremskrittspartiet, som vil fjerne skatten i sin helhet.
Egentlig kan jeg ikke huske (...) at avstanden mellom Høyre og Arbeiderpartiet er større enn det den er nåHenrik Asheim, Høyre
– FrP er liksom den tydelige opponenten til sittende regjering, mens Høyre lusker litt i bakgrunnen. Hvordan skal dere greie å ta igjen dette?
– Jeg tror vi må erkjenne at Høyre og Fremskrittspartiet er ulike partier. Høyre er opptatt av at det er en helhet i regnskapet når vi legger frem politiske forslag, at det er en politikk som henger sammen, at man ikke lover mer enn det man kan holde, sier Asheim til Finansavisen.
– Men klart: Fremskrittspartiet har vært kjempeflinke til å være offensive og tydelige. Det er en utfordring for oss, å være tydelig på det vi ønsker å gjøre.
I Norstats seneste meningsmåling for NRK ble FrP det klart største partiet, med en oppslutning på 23,7 prosent – til tross for et fall på hele 4,0 prosentpoeng.
Ap steg til 20,2 prosent, mens Høyre havnet på 19,8 prosent – den svakeste oppslutningen på over tre år.
– Vi har tidligere kanskje kommunisert litt for komplisert. Nå har vi lagt frem forslag til nytt partiprogram, og sammenlignet med førsteutkastet er formuleringene mye tydeligere, selv om innholdet nok er ganske likt. De seneste ukene tror jeg man kan se at Høyre har vært tydelig på mange områder.
Bullshit vs. handlekraft
Fra salen fikk Høyres nestleder spørsmål om hvordan man bør takle økende populisme. Svaret var ganske annerledes enn det man tradisjonelt ville vente fra landets presumptivt mest konservative og følgelig mest antipopulistiske parti.
– Jeg tror det er veldig farlig å idiotforklare populisme. Og jeg tror også det er farlig å kalle det populisme. Når jeg snakker med folk, enten det er næringslivsfolk eller folk generelt, ser jeg at det man egentlig etterlyser er mindre bullshit og mer handlekraft.
– Det er grunnen til at vi – når vi utvikler politikk nå – tar noen oppgjør med oss selv, og er tydelig på at det er politikerne, ikke byråkratiet, som skal bestemme. At man kan stole på at politikerne både forstår problemet, og også har tenkt å løse det med den politiske makten de er gitt – ikke med makten byråkrater og embedsfolk ikke er gitt.
Sp med ny skattepolitikk?
Tidligere på dagen hadde Senterpartiet kritisert forrige regjering for å føre en uforutsigbar skattepolitikk.
– Det vi så under Erna Solberg og Siv Jensen var brå avgiftssjokk. Både luftfarten og bryggerinæringen fikk nye avgifter over natten uten dialog, uttalte stortingsrepresentant Sigbjørn Gjelsvik (Sp) til NRK.
– Det vi trenger er forutsigbarhet og stabilitet over tid, uttalte Sp-politikeren, og det var som om man kunne fornemme alle F5-tastene som ble trykket inn i tilfelle det manglet en nektelse i artikkelen.
– Det har absolutt null troverdighet. Nå har de også foreslått å redusere formuesskatten, så jeg? Altså: Det å gå til velgerne etter å ha hatt finansministeren i fire år, som har vært preget av kraftige skatteøkninger og veldig stor uforutsigbarhet – det tror jeg ikke velgerne kjøper for fem øre, sier Asheim.
Han har ikke rukket å lese Martin Bech Holtes «Landet som ble for rikt». Vi hopper dermed videre til det presserende spørsmålet om Høyre er blitt for likt Arbeiderpartiet.
– Er det som i Arbeiderpartiet, at det å sitte med makten trumfer et egentlig politisk innhold?
– Nei. Jeg hører mange si det, at vi er blitt for like. Men egentlig kan jeg ikke huske – på de snart 12 årene jeg har sittet på Stortinget – at avstanden mellom Høyre og Arbeiderpartiet er større enn det den er nå. Vi er uenige om mange flere ting nå enn det vi var før, og jeg mener vi ser det særlig i skatte- og næringspolitikken. Frem mot valget kommer uenighetene også til å bli tydeligere, for de som savner det.
– Mange økonomer mener det ikke går å skille mellom «kapital» og «arbeidende kapital». Hvorfor foreslår dere ikke bare å fjerne formuesskatten?
– Jeg ser at flere økonomer sier det, men Stortinget laget et skille mellom dette i 2016, så det er definert hva som er ansett som arbeidende kapital.
– Å fjerne formuesskatten på arbeidende kapital er en ganske stor skattelettelse i seg selv. Det treffer det aller viktigste, at norsk privat eierskap ikke skal beskattes hardere enn utenlandsk eierskap. Så foreslår vi i tillegg å øke bunnfradraget, så færre privatpersoner betaler formuesskatt. Men grunnen til at vi ikke foreslår å ta hele, er at vi også skal ha rom for andre skattelettelser, enten det er på personskatt for å sørge for at det lønner seg mer å jobbe, eller andre ting. Igjen er vi opptatt av å love det vi kan redegjøre for og holde, sier Asheim.
