Skatteeksperter slakter Ernas skatteløfte
Høyre, KrF og Venstre har forelsket seg i begrepet arbeidende kapital. Formueskatten på dette skal fjernes, lover de. «Håpløst,» «jojo-øvelse» og «byråkrati», sier skatteeksperter.


– Alle særordninger i skattesystemet, hvor man lager spesialregler, gir et ineffektivt system, legger opp til skatteplanlegging og åpner for en lobbyisme der alle kan hevde at de fortjener skattemessige fordeler. Det blir også mer byråkrati, sier professor Ragnar Torvik ved NTNU.
Han snakker om arbeidende kapital - altså begrepet som betegner formuesskatt på aksjer, driftsmidler og næringseiendom. Å fjerne denne delen av skatten har blitt et sentralt valgkampløfte for Høyre, Venstre og KrF.
Det er uheldig, mener altså Torvik. Han får støtte fra flere ekspterter. «Håpløst,» «jojo-øvelse» og «byråkrati» er blant beskrivelsene som går igjen.
Det betyr ikke at formuesskatten forsvares. Torvik, som ledet skatteutvalget Solberg-regjeringen utnevnte i 2021, mener formuesskatten bør reduseres. Poenget hans er bare at rabatter ikke er måten å gjøre det på.
– Ineffektivt
Det begrunnes blant annet av hensyn til nøytralitet – et av de store målene i skattepolitikken. Formålet er at skattesystemet ikke skal påvirke adferd, altså lede til såkalte vridninger. Men en situasjon der formuesobjekter har så mange ulike former for verdsettelse vil gjøre nettopp dette, advarer professoren.
Det Høyre i realiteten legger opp til er 100 prosent rabatt på aksjer, driftsmidler og næringseiendom. Samtidig skal, om dagens system beholdes, eiendom verdsettes til 25 prosent for de første 10 millionene, og deretter 70 prosent. Bankinnskudd eller sekundærboliger rabatteres ikke i det hele tatt. Eiendeler som for eksempel jordbrukseiendom har også egne regler for verdsettelse.
Arvid Aage Skaar, professor emeritus ved UiO og tidligere partner i Wiersholm, ser flere utfordringer.
– Hvis alle vet at det ikke er gunstig å ha penger i banken, blir det veldig mange investeringer i aksjer rundt nyttår. Med en gang det kommer slike regler kommer ganske mange til å ligge våkne om natten, og fundere på hvordan de skal omgå dem.
– Hvis en person setter en stor del av den likvide formuen i aksjer den 31. desember, og selger dem igjen den 2. januar, kan skatteetaten gå inn og gjennomskjære? spør han retorisk.
Karin Thorburn, finansprofessor ved NHH, synes allerede formuesskatten er unødvendig komplisert.
– Du har to komponenter. Den ene er skattesatsen, det andre er grunnlaget. Satsene har jo egentlig ikke økt så mye under denne regjeringen. Det er grunnlaget, det vil si verdiene av det som beskattes, som har blitt dratt opp. Derfor har også skattebelastningen økt, sier hun, og fastslår:
– Alt det der fremstår for meg som om man prøver å lure folk.
Se Høyres svar lenger ned i saken.
Bestemorsskatten
Både Thorburn og Skaar tror formuesskatten er ødeleggende for verdiskapning, og mener dermed den bør fjernes i sin helhet. Men å fjerne på arbeidende kapital vurderer de altså som et dårlig kompromiss.
– Alle små steg hjelper jo, men det er pussig at man skal la den siste delen, som er minst omfordelende, være igjen. Fordelen med formuesskatten er jo at den er omfordelende. Men hvis du fjerner formuesskatten på arbeidende kapital, har du lite av den effekten igjen.
Hun påpeker at Norges rikeste har majoriteten av sine formuer plassert i aksjer.
– De som betaler skatten (hvis arbeidende kapital fjernes, red. anm) blir, for eksempel, eldre mennesker som sitter på nedbetalte hus i dyre områder. Det er litt håpløst å holde på slik.
Dette poenget har også partner Harald Hauge i Wikborg Rein tidligere har tatt opp. I sommer døpte han formuesskatten «bestemorsskatten.»
Jojo-øvelse
Men Hauges hovedinnvending er at å «bare» fjerne skatten på arbeidende kapital via aksjerabatt kan gi et uforutsigbart system.
– Du får ikke permanent skjerming av arbeidende kapital. Når problemene rundt formuesskatt bare løses med rabatter, blir det en jojo-øvelse. Enhver regjering vil skru de opp og ned. Man bør ta problemet ved roten og enten fjerne hele skatten eller gjøre unntak på driftsmiddelnivå inni selskapene.
Skaar tror at å fjerne hele skatten vil lede til en mer varig endring.
– Jeg har en følelse av at hvis noen først tar den politiske belastningen det er å fjerne formuesskatten, vil ikke det bli reversert fullt ut av regjeringen som kommer etter, sier han.
Ole Gjems-Onstad, professor emeritus i skatt ved BI, tror for øvrig full fjerning av formuesskatt er det som vil stanse flyttestrømmen til Sveits.
– Det er trolig også det som gjør at folk opplever det som varig. Skal folk flytte tilbake til Norge, må de stole på at endringene holder. Den terskelen er blitt høy med den svekkede tilliten til norske politikere, sier han, og fortsetter:
– Straks du begynner å flikke på skatten, oppstår en omkampsituasjon med lav terskel, og alt kan bli gjenstand for reversering ved neste regjering. Du vil fortsatt ha en potensiell omkampsituasjon hvis du opphever formuesskatten, men den vil være større og mer prinsipiell.
Favoriserer cola-aksjer
I motsetning til de andre, slår for så vidt Gjems-Onstad et slag for arbeidende kapital.
– Det er nokså vanlig å skille mellom næringsaktiva og det som er private formuesgoder. At alt med verdi er med i skattegrunnlaget, er egentlig ingen selvfølge. Hvis målet er å verne om investeringer, er det å fjerne formuesskatten på arbeidende kapital et fornuftig kompromiss.
Dermed skiller han seg fra Torvik, som heller legger seg på Arbeiderpartiets linje, og latterliggjør begrepet.
– Både skatteutvalget og jeg mener at all kapital er arbeidende kapital. Det skillet har blitt funnet opp som et juridisk begrep i skattereglene, men det gir ikke noen økonomisk mening, sier han, og fortsetter:
– Hvis du kjøper aksjer i Coca-Cola, regnes det i Norge som arbeidende kapital. Men hvis du setter penger i den lokale sparebanken din, som så låner ut til lokalt norsk næringsliv, er det ikke arbeidende kapital. Hvorfor den første skal favoriseres av skattesystemet på bekostning av den andre, har ingen fornuftig forklaring.
Han er generelt bekymret for debattens utvikling.
– Det er en uheldig ting vi er vitne til nå. Vi har fått en politisk debatt som er såpass polarisert at vi står i fare for at skattesystemet gjennomgår store endringer hvert fjerde år, avhengig av hvem som vinner valget.
Høyre: – Eierbeskatning ned
Finansavisen har lagt frem kritikken for Høyre. De svarer gjennom finanspolitisk talsperson, Tina Bru.
– Den største utfordringen formuesskatten skaper for norsk økonomi er belastningen den gir på kapitalen i norskeide bedrifter. Derfor vil Høyre fjerne formuesskatten på aksjer og driftsmidler først, og sørge for at den totale eierbeskatningen går ned. Samtidig vil vi også heve bunnfradraget slik at færre betaler skatten, skriver hun i en melding, og legger til:
– Det er ingen grunn til å tro at formuesskatten aldri kan komme tilbake hvis den fjernes. Det er en skatt venstresiden helliger mer enn målet. Den beste sikkerheten mot formuesskatt er en borgerlig regjering.
Dette er partienes formuesskattløfter
FrP
Høyre
Venstre
KrF
MDG
Senterpartiet
Arbeiderpartiet
SV
Rødt
Listen tar utgangspunkt i partienes foreløpige partiprogram.


