Nå er det et Fearnley-motiv fra Sveits som skal undersøkes nærmere av en doktorgradsstipendiat. Forskningen dekkes av samarbeidet mellom John Fredriksen-familien og Nasjonalmuseet.

Dette er det andre stipendiatet i samarbeidet mellom Fredriksen-familien og Nasjonalmuseet, organisert av Universitetet i Oslo. Denne gangen gikk stipendet til kunsthistoriker Trine Nordkvelle (40), som har jobbet ved Nasjonalmuseet siden 2010, blant annet med å katalogisere Fearnleys tegninger. I 2017 kjøpte museet en samling med 70 papirarbeider. I alt har Nasjonalmuseet over 800 tegninger av kunstneren.

– Bildet er et tidsvitne

Kapital møter Nordkvelle på Nasjonalmuseet. Hun ble vurdert på lik linje med andre søkere, selv om hun er ansatt ved museet. Fearnley-maleriet kunsthistorikeren skal ta for seg, heter “Grindelwaldgletscheren” og viser et landskap med en stor bre som ligger i Bern-Alpene i Sveits. Det er datert 1838. I dag er nesten hele brearmen, som tidligere gikk helt ned til landsbyen, på bildet smeltet bort.

Nordkvelle skal fokusere på Fearnleys valg av isbreen som motiv, i lys av nye teorier om istider og kunnskap om breene som ble utviklet i hans samtid.

– Det er malt på slutten av perioden som kalles “den lille istid”. Men den hyppige smeltingen kan ikke bare forklares av temperaturstigning i ettertid. Industrialiseringen har påvirket negativt, sier hun.

– Det har kommet partikler av svart karbon på breen som har gjort at strålingen fra solen har fått mer tak. I vår tid er det andre krefter som bidrar. Med en økokritisk tilnærming skal jeg forsøke å lage en dialog til vår tid med klimakrise og bresmelting. Bildet er et tidsvitne. Forenklet kan det kokes ned til tre problemstillinger: Hva visste Fearnley, hva trodde han, og hva følte han?

Fearnley sørget selv for innkjøp

“Grindelwaldgletscheren” (157,5 x 195 cm) kom inn i samlingen til Nasjonalmuseet, den gang Nasjonalgalleriet, allerede i 1839 og ble slik det 38. bildet i samlingen. Det var Fearnley selv som sørget for det.

– Han satt selv i direksjonen, og da Nasjonalgalleriet ønsket å kjøpe to malerier av J.C. Dahl, så han sitt snitt til å foreslå to av sine egne bilder innkjøpt: “Grindelwaldgletscheren” og “Labrofossen”. Dette ble de fire første verkene av norsk samtidskunst som ble innkjøpt til Nasjonalgalleriet.

Maleriene ble kjøpt for 800 speciedaler av et totalbudsjett på 1.000 speciedaler årlig i 1839. Ifølge Norges Banks priskalkulator tilsvarer det rundt 300.000 kroner i dag.

– Fearnley hadde stilt ut bildet på Salongen i Paris og på en utstilling i Royal Academy of Arts i London, men fikk ikke solgt det, forteller Nordkvelle.

Markedsverdi på syv–ni mill. kroner

Fearnley er en av få norske kunstnere som har stor popularitet i utlandet. Det er særlig oljestudier han laget in situ, altså på stedet, som er etterspurt hos samlere. I auksjonsmarkedet ligger rekorden for disse på omtrent 80.000 pund inkludert omkostninger, det vil si i overkant av én million kroner.

– De har vært lite fremme de siste årene. De går litt høyere i privatmarkedet, sier kunsthandler Morten Zondag på telefon til Kapital. 

Han driver selskapet Morten Zondag Kunstformidling.

Rekorden for Fearnleys malerier ble satt hos Blomqvist for et par år siden, da en versjon av motivet “Labrofossen”, 1841, ble klubbet for 2,5 millioner kroner pluss omkostninger. Dette var altså ikke en studie. Etter det Kapital kjenner til, hadde det tilhørt skipsmegler og storsamler Hans Rasmus Astrup, som gikk bort i 2021.

– Prisene er ikke proporsjonale med størrelsen på bildene, sier Zondag.

Kunsthandleren anslår at “Grindelwaldgletscheren”, som det nå tas doktorgrad på, ville hatt en markedsverdi på mellom syv og ni millioner kroner hvis det hadde kommet ut på markedet.

– Siden motivet er fra Sveits, har det bildet større appell i utlandet enn “Labrofossen”, sier Zondag.

Han tilføyer:

– Det er gøy at Nasjonalmuseet nå har dette og et annet forskningsprosjekt på 1800-tallskunstnere.

Endret motivet selv

Tilbake på Nasjonalmuseet forteller Nordkvelle at deres versjon av “Labrofossen” tidligere ble ansett for å være gjevere enn “Grindelwaldgletscheren”. I dag mener hun de to bildene kanskje er oppfattet som mer likestilt av kunsthistorikere.

Ved hjelp av infrarød fotografering har Nordkvelle oppdaget at Fearnley endret på motivet av breen i Sveits.

– Kanskje han gjorde det fordi han ikke fikk solgt det, undrer hun.

– Opprinnelig var det tre større personer og en stor rot i forgrunnen. De er fjernet. I stedet har han satt inn en gjeter som ser innover mot breen.

– Litt som tyske Caspar David Friedrichs “Vandreren over tåkehavet”?

– Ja, helt klart. Det sublime som Fearnley også er kjent for. Han har malt inn trærne på høyre side i etterkant. Det sublime i dag er at breen nesten er borte, mener hun.

Funnet skisser

I samlingen har Nasjonalmuseet en rekke skissebøker i tillegg til alle tegningene. Disse skal Nordkvelle studere enda nærmere. Der er det blant annet et forarbeid til maleriet.

– Mange av skissene er datert med sted. Det er gøy å følge hvor han har vært, sier hun og viser oss entusiastisk en skissebok inne i museets studiesal.

Doktorgradsstipendiaten finner også frem en akvarell. Der kan man se noen av elementene i den opprinnelige versjonen, tre mennesker og en stor rot. Men en dominerende rovfugl midt i bildet mangler.

– Rovfuglen er “repoussoir’en”, sier fotografen.

Det er en teknikk som går ut på å plassere elementer i forgrunnen, midten og bakgrunnen for å ramme inn bildet og trekke betrakteren inn.

– Mester i lys og skygge

– Blir du ikke lei av Fearnley når du holder så mye på med kunsten hans?

– Nei, og jeg går til arbeidet med ærefrykt. Jeg setter stor pris på at mange private eiere velvillig har åpnet hjemmet sitt for meg.

– Hvilket Fearnley-arbeid ville du hypotetisk tatt med deg hjem?

Hun ser først litt rart på Kapital.

– Jeg tror det måtte ha vært en av tegningene hans. Han var en utrolig dyktig tegner. Bare ved hjelp av en blyant får han til perspektiv. Fearnley var en mester i lys og skygge.