Rett før jul kom gladnyheten Morrow ventet på: Innovasjon Norge hoster opp 1,5 milliarder kroner i lån, som selskapet hevder de er avhengige av for å ferdigstille batteriprosjektet. Lånet er delt opp i tre mindre lån: Et på 400 millioner kroner gjennom Grønt Industriløft (GIF), og ytterligere to på henholdsvis 500 og 600 millioner kroner. Alle tre er på markedsmessige vilkår, ifølge Innovasjon Norge.
Men der stopper offentlighetens innsyn.
Til tross for at det i realiteten er skattebetalernes penger som skytes inn i batteriprosjektet, vil ingen av partene utdype hva markedsmessige vilkår betyr. Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) sier de holder en «armlengdes avstand» til beslutninger Innovasjon Norge gjør. Heller ikke de ønsker å oppgi hvilke vilkår avtalen er inngått på.
– Det er fordi det er mange interessenter inne i bildet, og det kan påvirke markedsmessige forhold. Her er det eksplisitt avtalt at vi ikke skal offentliggjøre vilkårene, sier Innovasjon Norge-sjef Håkon Haugli.
– Hvorfor er det eksplisitt avtalt?
– Det handler om at det har vært i partenes interesse. Når jeg sier det hører jeg at det kan virke som om man prøver å skjule noe, men her er det en sammensatt eierkonstellasjon med både private og offentlige eiere, som kanskje ikke har helt sammenfallende interesser.
Når et selskap ber om private investorers penger på børs eller i obligasjonsmarkedet, ilegges det krav om rapportering og innsyn. Når et selskap låner penger av Innovasjon Norge er det lovbestemt taushetsplikt, i henhold til §27 i Lov om Innovasjon Norge.
Forstår skepsis
– Når vi ser at folk blir stadig mer skeptiske til fornybare prosjekter og at disse mottar statlig støtte, leder ikke hemmelige vilkår bare til unødvendig mye skepsis?
– Jeg kan langt på vei følge det resonnementet. Men når det er private bedrifter inne i en prosess, vil det være uheldig om man skal opptre på en måte som er ødeleggende for dem. Det er ikke det offentliges oppgave. Det er også viktig å få frem at det er full åpenhet rundt størrelse på lånet, hvilke ordninger som er brukt, at det er stilt sikkerhet og hvem som er låntaker, sier Haugli, og legger til:
– Det er betingelsene som er taushetsbelagte. Men det er ingen hemmelighold rundt kjerneforholdene.
– Forhold som hvilken rente Morrow betaler kan vel også anses som kjerneforhold?
– Det er et krevende spørsmål. Vi har for øvrig brukt tre ordninger med tre ulike innretninger, i det ligger det at det er ulik risikoprofil på de lånene.
For sent ute?
I utgangspunktet legger GIF opp til subsidierte lån til store, fornybare industriprosjekter. Regelverket for lån som gis med elementer av statsstøtte og subsidier er godkjent av EFTAS tilsynsmyndighet ESA. Men i regelverket er det snubletråder som potensielt kunne felt Morrows søknad, viser en gjennomgang Finansavisen har gjort av godkjennelsen.
I ordningen ESA har godkjent heter det at lånesøknaden må sendes inn før arbeidet starter.
Starten av arbeid defineres som at byggearbeidet er påbegynt, eller at den første juridisk bindende forpliktelsen til å bestille utstyr er gjort. Enhver juridisk forpliktelse som gjør investeringen irreversibel faller også under definisjonen.
Da Morrow søkte om lån i september, rett etter regjeringen lanserte GIF, var de for lengst forbi alle de definisjonene. Bestillingene av produksjonsutstyr ble ifølge selskapets egne uttalelser sendt ut i mai 2023 og byggearbeidet startet enda tidligere - så tidlig at bygget sto klart i august.
Men Innovasjon Norge og Morrow hopper elegant over eventuell krøll ved at risikolånet gis på markedsmessige vilkår, altså uten subsidierte elementer. Slike lån trenger heller ikke notifiseres, ifølge ESA, som ikke har mottatt notifikasjon om lånet.
Ulik tapsavsetning
Det er likevel en kompleks lånepakke som angivelig redder Morrow.
Ved at 400 millioner kroner av lånet gis gjennom GIF, blir det beskyttet av en tapsavsetning regjeringen gjorde i forbindelse med ordningen. Den totale ordningen er på 5 milliarder, og 1,75 milliarder kroner ble umiddelbart satt av til tap.
De to øvrige lånene, som til sammen utgjør 1,1 milliarder kroner, er klassifisert som lavrisiko, og det er derfor ikke foretatt tapsavsetninger. Det er heller ikke kjent om de «markedsmessige» betingelsene for de tre lånene er like eller forskjellige.
– Kan ikke det igjen bli svært forvirrende for den jevne skattebetaler? At Innovasjon Norge låner ut penger til én aktør og et prosjekt, men fordelt på tre bolker med tre ulike risikoprofiler?
– Vi er opptatt av at alle skal forstå hva vi holder på med, men det skal ikke være nødvendig for en enkelt innbygger å gå inn i alle vilkår. Det er det samme som i private banker, at ikke absolutt alle vilkår er kjent. Det er gode grunner til at ordningen har blitt som den har blitt.
– Hva er de gode grunnene?
– Det er ulik innretning på de ulike ordningene som er brukt, og det gjør at vi i sum klarer å tilby Morrow en pakke som gjør at de kan gjennomføre sitt prosjekt.
FrP er skeptiske
Fra politisk hold er det i utgangspunktet bare FrP og Rødt som stiller spørsmål ved lånet.
I Dagens Næringsliv tirsdag rykket FrPs stortingskandidat Tor Mikkel Wara ut og ba om undersøkelse av lånet. Partikollega i kontroll- og konstitusjonskomiteen, Carl I. Hagen, bekrefter overfor avisen at han vil ta saken videre. Men så langt er bare Rødt som har signalisert støtte. Spørsmålet krever tilslutning fra minst fire av ti representanter for å sendes til regjeringen.
Det kommer etter at næringspolitisk talsperson Sivert Bjørnstad (FrP) sendte skriftlig spørsmål til næringsministeren om vilkårene for lånet. Næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) svarte at lånet er omfattet av taushetsplikt.
