Hun er gründeren bak teknologiselskapet Consigli. Siden 2020 har de jobbet med å utvikle programvare for eiendoms- og byggebransjen. Proptech-selskapet leverer AI-løsninger som kan beskrives som selvprosjekterende ingeniører – og bedriften ble verdsatt til 300 millioner kroner ved siste emisjon i 2022.

Tidligere har gründeren fortalt til Finansavisen at en byggherre kan få ned prosjekteringstiden fra for eksempel seks måneder til to dager, med bruk av selskapets teknologi. Nå reagerer hun på at offentlige prosjekter ikke tar i bruk ny teknologi.

– Store, offentlige prosjekter velger aktivt å ikke bruke teknologi og AI som kunne hjulpet dem. Samtidig er de gamle, tradisjonelle metodene mest av alt kjent for å levere katastrofalt dårlig, mener Aas-Jakobsen.

Det strider i så fall imot regjeringens nasjonale strategi for kunstig intelligens. Strategien som Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet kom med allerede i 2020, går ut på at Norge skal innta en ledende posisjon i å utnytte mulighetene som ligger i kunstig intelligens. 

«Offentlige virksomheter bør aktivt utforske potensialet i teknologien», står det i planen. I fjor uttalte også digitaliseringsminister Karianne Tung at målet er at 80 prosent av offentlig sektor skal ta i bruk AI innen 2025.

Kritisk til store, offentlige prosjekter

Gründeren trekker frem et pågående prosjekt, hvor hun mener ny teknologi kunne effektivisert og forbedret prosessen: Byggingen av Stad skipstunnel, som skal bli verdens første fullskala skipstunnel. Kystverket har lagt ut anbud både på tekniske rådgivere i forkant av byggingen og entreprenør for selve byggingen.

Consigli leverte tilbud på å kvalitetssikre dokumentene i anbudet i forkant av anbudsprosessen.

– Tilbudet var på cirka 50.000 kroner, og vi kunne gjort jobben på 20 minutter. Men den nye prosjektledelsen ville heller bruke sine vanlige, innleide konsulenter, sier Aas-Jakobsen.

Hun forteller at Consigli lastet ned de offentlige dokumentene som ligger ute som konkurransegrunnlag for å kjøpe inn entreprenøren som skal bygge tunnelen, og kjørte dokumentene gjennom AI-løsningen sin.

– Vi ville se hva de har klart med sin velprøvde metode, og jobben de har gjort er like dårlig som ved alle andre offentlige prosjekter som ender med store overskridelser. Etter 20 minutter med AI-sjekken vår, fant vi flere avvik, utdyper hun.

En av feilene hun viser til er en konkret uoverensstemmelse i anbudet. I et av dokumentene i anbudet står det at «Sjøvann skal benyttes som slukkemiddel». I et annet dokument står det at «Sjøvann skal ikke brukes til brannslukking ifølge Stad kommune».

– Ny teknologi hadde gitt Kystverket muligheten til å rette opp feil i dokumentene før de ble sendt ut på anbud.

– Kan ikke kjøpe fra hvem som helst

Prosjektlederen for byggingen av Stad Skipstunnel kjenner seg ikke igjen i kritikken.

– Vi har mange tilbydere som konkurrerer, og for oss er det viktig å kvalitetssikre hele anskaffelsesprosessen, sier Harald Inge Johnsen.

Han jobber egentlig i Statens vegvesen, men er lånt ut til Kystverket som prosjektleder for Stad skipstunnel. Johnsen kom inn i prosjektet i fjor høst. Da kom han fra jobben som prosjektleder for Møreaksen, med andre ord bygging av E39 mellom Vik og Molde. Et prosjekt han hadde jobbet med i ti år. Før det ble skrotet i juni i fjor, enn så lenge.

– Ny teknologi er positivt og alltid interessant, og skal tas stadig mer i bruk. AI er i rask fremvekst, men vi kan ikke kjøpe fra hvem som helst. Det er en viktig og stor jobb å plukke riktige tilbydere.

– Mener du at dere bruker nok ny teknologi i prosessene?

– Hva er nok? Det er vanskelig å svare på. Vi bruker flere aktører, og jeg har ikke full oversikt over hvor mye AI eller annen ny teknologi disse har brukt. AI er i rivende utvikling fra dag til dag, og vi gjør en konstant avveining av hva slags ny teknologi vi kan bruke. Jeg kan i alle fall si at det blir mer og mer av det med tiden. Men vi kan ikke bare hoppe i det, men tenke langsiktig som en flergangs byggherre, utdyper han.

– Jeg registrerer at Aas-Jakobsen mener vi sløser med ressurser, og henviser til at «vi bruker våre vanlige innleide konsulenter» – men her mener jeg at vi i Stad-prosjektet har gått foran for å nettopp spare ressurser og finne gode leverandører til et nyskapende prosjekt. Vi er nødt til å tenke nytt i et prosjekt ingen har gjort før, istemmer Sveinung Nedregotten, kommunikasjonsrådgiver for prosjektet Stad skipstunnel i Kystverket.

– Vi jobber hele tiden for å bruke ressursene våre bedre. Å inngå samarbeid med Statens vegvesen, Norges største landbaserte byggherre, er et eksempel på at vi ønsker å bruke statens samlede ressurser på en bedre måte, i stedet for å ansette mange folk selv og bruke mye penger på konsulenter, fortsetter han.

Finansavisen har vist Johnsen og Nedregotten avviket i anbudet om sjøvann som slukkemiddel.

– Vi kjenner til dette. Det har tidligere vært lagt til grunn at slukkevann skal være sjøvann, men nå nylig har Stad kommune ment noe annet. Dette er derfor en sak som det jobbes med avklaring på i forbindelse med beredskapsplanen til prosjektet. Nå er vi i en prekvalifiseringsfase, og har anledning til å gjøre mindre endringer og rettelser i konkurransegrunnlaget i forkant av selve tilbudsfasen. Slukkevannspørsmålet og andre detaljer skal vi tydeliggjøre i god tid før kontraktsinngåing. Å sette mindre uklarheter i en prekvalifisering inn i en sammenheng med «offentlige prosjekter som ender med store overskridelser», syns jeg faller på sin egen urimelighet, svarer prosjektleder Johnsen.

Mener private selskaper er mer åpne for ny teknologi

– En ting er at metoden Kystverket har valgt å bruke – og betale med skattepenger – koster sinnssykt mye mer enn å bruke AI-løsninger. En annen sak er at de aktivt lar være å gjøre det de kan for å ta ned risikoen i slike milliardprosjekter, sier Aas-Jakobsen.

Hun forteller at de har mange private bygg- og anleggsselskaper på kundelisten, men at statlige prosjekter er mer skeptiske til ny teknologi.

– Vi merker helt kategorisk forskjell på statlige og private prosjekter. En del kommunale prosjekter bruker oss også, fordi de gjerne har et satt budsjett å jobbe ut ifra. Større, statlige prosjekter får derimot stadig nye bevilgninger hvis de trenger det. Og de vil ikke bruke ny teknologi, mener gründeren.

– Vår teknologi bidrar til å redusere risiko, kostnader og karbonavtrykk. Og akkurat dét trengs i statlige byggeprosjekter. Vårt tilbud på 50.000 kroner har ingenting å si for oss, dette handler ikke om Consigli. Men jeg mener dette er et kjempeproblem i Norge. Vi er bare en bitteliten mygg i det store bildet, utdyper hun.

– Hvorfor tror du noen er skeptiske til å bruke ny teknologi?

– Det handler om inkompetanse. Middelmådige menn uten økonomisk bakgrunn eller økonomisk forståelse blir satt til å lede milliardprosjekter. De forstår ikke teknologien, og tror de er bedre enn AI. Derfor lener de seg på gamle, tradisjonelle rådgivere. Og sånn bruker de opp pengene til staten.

Løste oppdraget på 14 timer

Teknologi-gründeren bak Consigli er ikke alene om å være kritisk til manglende bruk av ny teknologi i offentlige prosjekter. I fjor høst skrev Nettavisen om et konsulentoppdrag Kulturdepartementet lyste ut – til opp mot 400.000 kroner. Oppgaven var å legge 139 høringssvar inn i et Word-dokument, samt føre 157 anbefalinger fra en utredning inn i et regneark. Tidsrammen fra kulturminister Lubna Jaffery (Ap) var på fire måneder fra utlysning til ferdig levert arbeid.

Det vekket oppmerksomhet.

Høyre-politiker Turid Kristensen reagerte sterkt. Hun mente oppgaven burde ta maksimalt en eller to dager. Og et par dager senere skrev Nettavisen at Jan-Petter Abelsen og hans kollegaer i rådgivnings- og revisjonsselskapet BDO Consulting hadde løst det på 14 timer, ved å bruke blant annet kunstig intelligens. Det førte til at Kulturdepartementet skrotet hele oppdraget.

Kultur- og likestillingsdepartementet sier til Finansavisen at det er felles retningslinjer for bruk av KI i departementsfellesskapet, og at det gjøres mye for å komme i gang med dette. «Kultur- og likestillingsdepartementet tar i bruk kunstig intelligens og annen teknologi innenfor de rammene Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (DFD) har fastsatt for departementsfellesskapet», skriver departementet i en e-post.