Det har nå gått like mange år siden 1985, som det gikk fra 1945 til 1985. Endringene er på mange områder å ta og føle på, og de akselererer raskere enn noensinne. En av de store investeringsbankene har en avdeling med eksperter som utelukkende jobber med å se langt frem i tid. La oss se på syv av deres ferske spådommer.
De neste fem årene blir veldig annerledes enn de foregående fem
Første halvdel av 2020-tallet var preget av pandemi, historiske stimulanser fra myndighetene, et inflasjons- og rentesjokk, krigsutbrudd og kunstig intelligens. I finansmarkedene fikk vi det tredje store nedgangsmarkedet for obligasjoner i historien, i takt med at rentene steg fra de laveste nivåene på 5.000 år (i 2020). Fremgangen for teknologigigantene i USA har ført til et av de mest konsentrerte aksjemarkedene i USA og i verden noensinne.
Bank of America, som står bak rapporten, tror de neste fem årene i større grad blir preget av at teknologi og kunstig intelligens utløser store omveltninger. I beste fall vil en ny æra av produktivitet gi positive økonomiske effekter på linje med introduksjonen av elektrisitet og datamaskiner.
Investorer må i større grad skyte med hagle fremfor kikkertsikte
Som jeg har omtalt tidligere ble all verdiskapning i det amerikanske aksjemarkedet siste hundre år, skapt av tre prosent av selskapene. Bank of America peker samtidig på at gjennomsnittlig levetid for børsnoterte selskaper (målt over syvårsperioder) har avtatt fra 61 år i 1958, til 16 år i 2021. Fortsetter trenden vil levetiden innen 2027 bli kun 12 år. Teknologisk akselerasjon kan føre til at flere selskaper mislykkes, og at de dominerende virksomhetene byttes ut hyppigere.
Rapporten peker på at økt etterspørsel etter kryptovaluta, gull, forsvarsaksjer og inflasjonsjusterte obligasjoner reflekterer en gryende usikkerhet
Syv spådommer for de kommende fem årene:
1. Teknologi inn i en fase der AI og automatisering demper behovet for menneskelig interaksjon på flere områder. AI-modeller som kan resonnere blir en del av flere varer og tjenester, kan utløse omveltninger i mange bransjer og en ny æra av produktivitet som løfter økonomiens vekstpotensial. I 2025 vil det være flere silikontransistorer enn menneskeceller, og i 2030 vil den moderne bilen ha mer datakode enn et jagerfly. Teknologi kan også bidra til å dempe inflasjon; prisen pr. gigabyte lagringskapasitet har falt med over 99 prosent siste 20 år og batteriprisene har falt med 97 prosent på 30 år. Kartlegging av vårt genetiske materiale koster nå 99,99 prosent mindre enn i 2005.
2. Teknologigigantenes dominans går mot slutten, drevet av økende konkurranse fra mindre aktører som får tilgang til rimelige AI-løsninger, mer politisk regulering av deres monopolistiske markedsmakt og/eller at «boblen» blåses opp til den sprekker. Regulering kan også utløses av at populistiske politikere med pressede statsfinanser må finne et kompromiss mellom inntekter til statskassen og tiltak mot arbeidstagere som utkonkurreres av AI. Tech-gigantenes strømforbruk knyttes allerede til stigende utgifter for husholdningene i USA, og kan utløse politiske reaksjoner. Samlet markedsverdi av Magnificent 7 er rundt 18.000 milliarder dollar, tilsvarende på kinesisk BNP. De har stått for nær 60 prosent av oppgangen i S&P 500 siste to år og verdsettes i gjennomsnitt til 62 ganger rapportert inntjening. De betalte 53 milliarder dollar i skatt siste 12 måneder, mindre enn 0,5 prosent av markedsverdien. Siden 2020 har netto kapitalinngang i aksjemarkedet i USA vært 1.200 milliarder dollar, mot 200 milliarder dollar i resten av verden.
3. Datakriminalitet vil koste 10.500 milliarder dollar i 2025, noe som gjør denne «økonomien» til verdens tredje største. AI åpner for mer sofistikerte angrep på institusjoner, bedrifter og privatpersoner. I dag skjer et såkalt «deepfake»-angrep hvert femte minutt, og innen 2030 kan det finnes ti «deepfakes» pr. person. 80 prosent av selskapene mangler sikkerhetssystemer for å beskytte seg. Globalt ble det investert rundt 262 milliarder dollar på cybersikkerhet i 2021, men rapporten antar at dette vil dobles til 2025 og at det samlede markedet etter hvert vil passere 1.500–2.000 milliarder dollar.
4. AI vil gi ekstrem vekst i behovet for infrastruktur og energi, og vil forsterke presset på naturressurser. Etterspørselen etter stadig mer data, prosessorkraft og båndbredde vil skje parallelt med økende behov for elektrisitet, vann, metaller og datasentre, der sistnevnte antas å bruke like mye strøm som Japan innen 2026. Datasentre vil legge press på vannressursene, med et forventet forbruk på 1,77 milliarder liter pr. dag innen 2030. De vil samtidig legge beslag på landområder tilsvarende Singapore innen fem år. Beregninger spår en trafikkøkning over det eksisterende strømnettet globalt på 30 prosent. Arbeidskraft kan bli en knapp ressurs. Anslag fra OECD spår at en tredjedel av arbeidsstyrken må oppdatere sine kvalifikasjoner som følge av omveltninger og teknologi innen 2030.
5. Det må investeres 94.000 milliarder dollar i infrastruktur før 2040 for å modernisere dagens systemer og bygge nytt i takt med ny teknologi. Eksempelvis strømnett, transportsystemer og urban infrastruktur. Behovet utløses av endringer innen demografi, bærekraft, geopolitisk spenning og nye innovasjoner. Roboter og automatisering ventes å spille en økende rolle, noe som kan løfte effektivitet og senke kostnader. FN tror verden vil ha 43 megabyer med over ti millioner innbyggere innen 2030, mot 31 i 2018. Innen 2025 vil i gjennomsnitt to tredjedeler av verdens befolkning bo i byer, inkludert 87 prosent av befolkningen i rike land. Urbaniseringen vil øke mest i Asia og Afrika, og vil forutsette store investeringer i transport, fornybar energi, boliger, vann, matproduksjon, telekommunikasjon og avfallshåndtering.
6. Populismen er på fremmarsj og i 2024 ble det holdt valg i land som representerer 40 prosent av verdens befolkning. I 26 av 34 valg ble sittende makthavere kastet på dør, og antallet stemmer gitt til tradisjonelle partier var på laveste nivå siden 1918 i Storbritannia og siden 1945 i Frankrike. Ved valget i Tyskland ventes rundt 40 prosent av stemmene å gå til ytterliggående partier på høyre- og venstresiden. Tendensen er i retning av mindre globalisering, mer proteksjonisme, mindre immigrasjon, mindre uavhengighet for sentralbankene og høyere inflasjon enn før. Rapporten peker på at økt etterspørsel etter kryptovaluta, gull, forsvarsaksjer og inflasjonsjusterte obligasjoner reflekterer en gryende usikkerhet.
7. Helsesektoren kan se størst teknologisk påvirkning. AI bidrar allerede til å forkorte utviklingen av medisiner fra tiår til uker, og AI-agenter kan bidra til å kompensere for en ventet mangel på ti millioner helsearbeidere innen 2030. Trening, kosthold og velvære er et marked verdt 6.300 milliarder dollar, fire ganger mer enn legemiddelsektoren. Markedet kan vokse til 10.000 milliarder innen 2030. Likevel, mer enn halvparten av verdens befolkning antas å være overvektige i 2035, med en kostnad som øker fra to til fire prosent av globalt BNP. Nye medisiner mot overvekt kan dempe utgiftene, og økt tilgang på GLP-1 har potensial til å påvirke bransjer som hurtigmat og godteri, restauranter, tobakk, dataspill, klær og matvarebutikker.
Hva betyr dette for deg?
I det som ligner stadig mer på en ny økonomisk æra, viser rapporten fra Bank of America at omveltningene også vil kreve enorme investeringer på mange områder. For investorer kan dette oversettes til avkastningsmuligheter. Kortere gjennomsnittlig levetid på selskapene og økende forskjeller mellom vinnere og tapere, taler for en kapitalforvaltning som er drevet av bred risikospredning, billig eksponering mot de brede markedene, men også smarte, aktive valg der sannsynligheten for suksess er størst.
Kommentaren er basert på Bank of Americas rapport «The World in 2023», publisert januar 2025.
Christian Lie
Sjefstrateg, Formue
