Utenlandskablene har skapt mye sinne og uro de senere årene etter at strømprisene begynte å svinge voldsomt. Men i den seneste langsiktige markedsanalysen fra Statnett som ble publisert mandag kommer det frem at det både er sikkerhetsmessige årsaker, men også svært lønnsomme grunner til å fortsette med dem.
«Vi beregner at nåverdien av de gjennomsnittlige flaskehalsinntektene mot utlandet per år frem mot 2050 er rundt 125 mrd. NOK. Nåverdien av de samlede inntektene fra kraftutveksling er rundt 220 mrd. NOK.» skriver Statnett i analysen.
– Vi ser at det er mange ulike meninger om kablene til utlandet. Folk ser på prissvingninger, særlig toppene som kommer, og tenker at dette er forferdelig. Det er både forståelig og naturlig, men dersom man skal diskutere kabler vs. ikke-kabler, er det egentlig to aspekter ved dette, sier Thomas Mathisen i Gudbransdalen Energi.
– Ville gått til spille
Mathisen, som er sjef for Privatmarked & Utvikling i Gudbransdalen Energi, mener mediene er altfor negative til utenlandskablene sammenlignet med de inntektene de fører med seg.
– Mange medier, særlig tabloidene, slår opp høye priser fordi det gir klikk. Det høyeste prisnivået blir fremhevet, mens snittprisen i Oslo-området i fjor faktisk var 50 øre. Det er ikke spesielt høyt, sier han og legger til:
Uten kablene ville store inntekter gått taptThomas Mathisen, Gudbransdalen Energi
– Folk bruker i dag en mindre andel av inntekten sin på energi enn tidligere. Likevel er det forståelig at økende boligpriser, høyere renter, og generelle levekostnader gjør at mange opplever økonomisk press, og at strømregningen blir det som tipper balansen i en allerede stram økonomi.
Mathiesen viser til at vi i dag eksporterer omtrent det samme som for 15 år siden, og hevder at vi ville gått glipp av store summer hvis vi kvittet oss med kablene.
– Uten kablene ville store inntekter gått tapt.
– Mange ser på eksport som negativt, men uten kablene ville overskuddsproduksjonen i våte år gått til spille. I 2020, som var ekstremt vått, eksporterte vi 20 TWh.
Mathiesen mener heller at mediene burde fokusere på hva kablene faktisk bidrar med, fremfor de få timene med ekstrempriser.
Forsyningssikkerhet
I tillegg er strømkablene på plass av sikkerhetsmessige grunner. Det må alltid være balanse mellom produksjon og forbruk. Uten tilstrekkelig produksjon kan strømnettet bryte sammen.
– Kablene til utlandet gir oss mulighet til å importere strøm ved behov, noe som styrker forsyningssikkerheten, sier Mathiesen og mener dette er spesielt viktig i dagens situasjon med geopolitiske spenninger i Europa.
Han skjønner godt at mange norske husholdninger og bedrifter opplever utfordringer knyttet til strømprisene og svingningene. Han mener derfor at det kunne vært en løsning å se på justeringer i markedsreglene for hvordan priser settes, slik at Norge unngår unødvendig prissmitte fra utlandet.
En mulig løsning er å ha ulike prisregler for innenlands- og utenlandshandel, slik at Norge skjermes bedre mot høye strømpriser i Europa.
90 mrd. i pluss
– Dersom vi ikke skulle hatt noen kabler til utlandet måtte vi være i en situasjon der vi alltid, i enhver situasjon, vil kunne være selvforsynt. Det vil være en veldig risikofylt situasjon å sette Norge i. Det vil nok også være svært dyrt, legger han til.
Det er likevel ikke helt gratis å bygge ut kablene, og Nordlink, som går til Tyskland og var klar i september 2020, kostet rundt 1,8 milliarder euro å få oppført. Hvorav Statnett delte kostnadene 50/50 med deres tyske motpart.
Ifølge kommunikasjonsrådgiver for Statnett, Håkon Smith-Isaksen Holdhus, har de to siste mellomlandsforbindelsene til Tyskland og Storbritannia en teknisk levetid på rundt 40 år. I fjor fikk Norge inn ca. 139,0 millioner euro i flaskehalsinntekter fra Nordlink-kabelen. Flaskehalsinntektene vil variere fra år til år, men hvis vi tar utgangspunkt i 2024-tallene og litt enkel matematikk viser det seg da at Norge og Statnett vil være i pluss før det har gått 13 år.
Da vil vi over de neste 27 år bygge opp et overskudd på 3,8 milliarder euro, som tilsvarer nesten 44 milliarder kroner med dagens valutakurs – samtidig som Nordlink-kabelen bidrar til forsyningssikkerhet.
– Hvordan vurderer dere balansen mellom eksportinntekter og eventuelle økte strømpriser for norske forbrukere?
– I forbindelse med konsesjonssøknader for ulike tiltak i strømnettet følger Statnett er utredningsprogram fastsatt av myndighetene, der vi blant annet utreder betydningen for forsyningssikkerhet, samfunnsøkonomisk verdi, natur og miljø, og en lang rekke andre hensyn. Dette gjelder også for mellomlandsforbindelsene. Det er myndighetene som avgjør hvorvidt det skal gis konsesjon til tiltaket eller ikke, sier kommunikasjonsrådgiver for Statnett, Håkon Smith-Isaksen Holdhus til Finansavisen.
– Planlegger Statnett flere utenlandskabler?
– Det foreligger ingen planer om nye mellomlandsforbindelser nå. sier Holdhus, men påpeker at det er sendt melding til myndighetene med forslag til utredningsprogram for en eventuell reinvestering av de to eldste kabelforbindelsene til Danmark som nærmer seg teknisk levetid.
Mangel på kjernekraft
Selv om eksport og kabler ofte trekkes frem i debatten om strømprisene, mener Mathisen hos Gudbrandsdalen Energi at den viktigste faktoren bak de store svingningene er noe helt annet – nemlig nedleggelsen av kjernekraft
– Før var prisene mye mer stabile i Norge, fordi Tyskland hadde kjernekraft som ga en helt annen prising.
– Er det nedleggingen av kjernekraftverk som har skapt disse nye, store svingningene?
– Ja, uten tvil. Det har kommet inn veldig mye fornybar kraft som skal erstatte kjernekraft. Men det er uregulerbar kraft (sol og vind, journ. anm.), og det skaper utfordringer. Også i Norge risikerer vi å havne i samme situasjon hvis vi skal satse kun på uregulerbar fornybar kraft, sier han og utydper:
– På et tidspunkt blir det et problem. Hvis vi i Norge skal fordoble produksjonen vår for å fase helt ut fossil energi, må vi ta store grep. Hvis vi satser utelukkende på fornybart, risikerer vi at halvparten av energiproduksjonen vår blir uregulerbar – og dette er ikke helt problemfritt. For kraftbehovet forsvinner ikke når det ikke blåser eller er sol.
