Forslaget om Norgespris – en fast strømpris på 40 øre pr. kilowattime (kWh) – har møtt kraftig motstand fra flere hold. Professorer, økonomer og ingeniører er samstemte.
Et av hovedargumentene mot Norgespris er at det vil føre til økt forbruk. Kritikerne hevder at om husholdningene får en fastpris på 40 øre pr. kWh (ekskl. mva.), vil de bruke mer strøm fordi de slipper å forholde seg til høye timepriser.
– Det jeg har lest av empiriske studier av timesprisenes virkning på å flytte forbruket, viser at dette nesten ikke skjer. Selv eksperimenter der prisen tidobles har marginal virkning på forbruket i topplast, cirka 12 prosent reduksjon, sier den erfarne samfunnsøkonomen Kjell Roland.
LITT YNGRE: Kjell Roland tilbake i 2010, da han var sjef for Norfund. Foto: Ivan Kverme
– Et risikabelt prosjekt
Poenget er at strøm er en nødvendighetsvare. Vi trenger strøm til oppvarming, matlaging, varmtvann og lys – behov som ikke forsvinner selv om prisen går opp. Nordmenn har heller ikke muligheten til å skifte over til gass, dersom strømprisen blir for høy. Hele infrastrukturen er bygget på at vi skal bruke strøm. En kabel inn til huset.
Dermed er priselastisiteten svært lav. Selv om prisen dobler seg, kan vi ikke bare kutte ut strømforbruket. På lang sikt kan etterisolering av hus og varmepumper øke effektiviteten noe.
Dette skiller strøm fra andre varer som for eksempel laks, der høyere priser fører til lavere etterspørsel fordi folk kan bytte til kjøtt i stedet.
– Timespris på strøm i et ekstremt volatilt marked er et risikabelt eksperiment. Hvis vi ser på det store bildet, har timepris ikke i betydningsfullt omfang flyttet forbruket til andre tider på døgnet, sier Roland, som også er medlem av Energikommisjonen.
Budskapet: Nordmenn er generelt bevisste på strømforbruket og unngår unødvendig sløsing. Det gjør det vanskelig å påvirke forbruket. Det påvirkes i mye større grad av temperaturen – det øker når det blir kaldere og synker når det blir varmere.
Tyskland setter prisen
Det påståtte økte forbruket vil også føre til høyere priser for alle andre som må forholde seg til markedspriser.
Men dette argumentet tar ikke hensyn til hvordan eksporten påvirker prisene og hva historien har vist.
– Dersom forbruket i norske husholdninger øker, fører det til marginalt høyere priser, men i første rekke til lavere eksport. Hvis Tyskland er villig til å betale mer for strømmen enn norske husholdninger, vil prisen settes deretter, sier Roland.
Vi har blant annet vært vitne til strømpriser på over 13 kroner/kWh til tross for sunne vannmagasiner.
Om norske husholdninger bruker mer strøm fordi de betaler 40 øre, vil dette føre til at Norge eksporterer mindre til Tyskland. Skal prisen i Norge påvirkes i betydelig grad må forbruksveksten bli svært betydelig gitt dagens kapasitet på utenlandskablene.
Flere hevder også at en fast strømpris vil hemme energieffektivisering i husholdningene.
– Har ikke livets rett
Norgespris skal justeres hvert år basert på kostnadene i kraftmarkedet, og prisen kan dermed endre seg over tid. Den gir ikke en garanti for at strømmen alltid vil koste 40 øre, men gir en mer forutsigbar pris for husholdningene.
– Gjennomsnittsprisen på Nord Pool de siste 20 år, inkludert energikrisen, er om lag 40 øre/kWh. Det er derfor samfunnsøkonomisk rasjonelt at dette er prissignalet som brukes når det gjøres langsiktige investeringer i energisparing. Regnes det ikke hjem med den prisen, har det ikke livets rett.
Roland utfordrer logikken: Er det lettere å gjøre investeringer med en uforutsigbar pris som varierer kraftig fra time til time, eller med en stabil fastpris?
Til slutt kom rapporten fra Thema Consulting, som skulle være en slags fasit på effektene av Norgespris.
Spesielle antagelser
Regnestykkene er meningsløse etter 2026, fordi prisen skal justeres årlig. Dette gjør at rapporten ikke reflekterer hvordan Norgespris i praksis vil fungere.
Videre opererer rapporten med en veldig høy priselastisitet, spesielt i 2030, på 0,6.
– Det virker helt ute av proporsjoner. Den har nok aldri vært så høy. Klimapolitikken innebærer at vi fjerner alle alternativene til oppvarming. Da gir det ikke særlig mening med en så høy priselastisitet.
Rapporten mener også at markedsprisene skal øke kraftig i årene fremover. Det er i kontrast til Statnetts Langsiktige markedsanalyse, som mener den skal falle. Mer fornybar teknologi her hjemme, på kontinentet og rundt oss, vil presse snittprisen ned.
– Det er noe merkelig i at det er hårreisende galt at norske forbrukere kan velge fastpris, slik 99,99 prosent i resten av verden gjør.
