– Jeg er sjokkert.
Det sier NTNU-forsker Jonas Nøland om Arbeiderpartiets fastprisløsning på strøm.
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og energiminister Terje Aasland (Ap) har snudd seg rundt 180 grader i strømdebatten. I 2022 gikk de hardt ut mot fastpris – planøkonomi var argumentet. Forrige uke kom imidlertid nådestøtet; Fastpris på 40 øre per kilowattime (kWh).
Argumentene fra politikerne har lenge vært at vi må fokusere enda mer på tiltak som kan effektivisere strømforbruket. «Den billigste strømmen, er den vi ikke bruker», er slagordet.
– Det er jo en fallitterklæring mot det systemet de har bygd opp over lang tid. Energieffektivisering for husholdninger er bare å glemme. Hele enøkbransjen og fleksibilitetsbransjen er konk over natten, sier Nøland.
– Nå er det ingen incentiver for effektivisering eller sparing.
Løser ingenting
Nøland beskriver løsningen som å prøve og lappe sammen en vannballong full av huller med ett lite plaster.
– Det fundamentale problemet blir jo ikke engang adressert.
Den opprinnelige ideen bak kraftutvekslingen mellom Norge, Sverige, Finland og Danmark var å sikre forsyningssikkerhet og optimalisere det nordiske systemet. Landene utfylte hverandre: Norge med sin vannkraft, Sverige og Finland med kjernekraft og en blanding av andre energikilder. Samarbeidet ga fordeler som lave og stabile strømpriser.
Utfordringene begynte imidlertid å melde seg da Norge knyttet seg tettere til kraftmarkedene i Tyskland og Storbritannia.
– Et sentralt problem er at samarbeid om energi forutsetter at alle land har en felles plan og går i takt. Koblingen til Tyskland illustrerer utfordringene med manglende samstemthet. Vi ser at Tyskland har redusert elektrisitetsproduksjonen til nivåer som ikke er sett siden før Berlinmurens fall. Premisset bak deres Energiewende var å elektrifisere samfunnet, da dette er den mest energieffektive måten å redusere utslipp på. Men i stedet gjør de det motsatte.
– Karbonintensiteten i Tyskland er nå på opp mot 400 gram CO2 pr. kWh, og de har ikke klart å redusere dette nevneverdig de siste fem årene.
Til sammenligning var det gjennomsnittlige klimagassutslippet knyttet til strømbruken i Norge i 2021 på 11 gram pr. kWh, ifølge NVE.
– Importerer problemer
Mens kjernekraften, som tidligere leverte utslippsfri kraft hele året, er avviklet, har Tyskland bygget ut sol- og vindkraft som gir overflod av energi i enkelte perioder. I andre perioder er de derimot avhengig av kull, gass og import.
– Denne utviklingen har ført til at utslippskutt i Tyskland primært har kommet fra avindustrialisering og redusert elektrisitetsbruk, snarere enn reelle kutt i karbonintensitet.
– Når Norge kobler seg til slike dysfunksjonelle markeder, risikerer vi å importere deres problemer, noe som svekker stabiliteten i vårt eget system.
Forsyningssikkerhet ble brukt som argument også for kabler til Tyskland og England, men situasjonen i disse landene skilte seg betydelig fra det nordiske.
– Slik sett blir det tydelig at koblingen til Tyskland ikke bare svekker vårt eget energimarked, men også strider mot grunnprinsippene for et bærekraftig, internasjonalt klimasamarbeid. Tysklands energipolitikk undergraver logikken bak Parisavtalen, hvor målet er å redusere utslipp lokalt.
