Pengene som Johannes Høsflot Klæbo, Therese Johaug & co tjener i premie- og sponsorinntekter, kan nemlig plasseres i et løperfond. Her står de skjermet for inntektsskatt frem til skiheltene en dag velger å legge opp. Og når de gjør det, kan uttaket smøres ut over seks år.

I tillegg til den gunstige skatteutsettelsen, gjør dette at de aktive utøverne kan slippe helt eller delvis unna toppskatt. Dette ettersom høye inntekter ett år kan fordeles som uttak over flere år.

Som om ikke det var nok kan de underveis også ta ut ikke-beskattede millioner fra fondet til å dekke utgifter knyttet til idrettskarrieren.

– Utøverfondene strider mot de generelle bestemmelsene i skatteloven, sier Odd Anders Bøyum-Folkeseth.

Den erfarne juristen jobber til daglig som førsteamanuensis ved Høgskolen i Molde og som advokat i Øverbø Gjørtz. Han har også skrevet doktorgrad om idrett og skatt. Der tar han blant annet for seg de ulike utøverfondene til norske særforbund.

Og konklusjonen er ikke nådig: Skatteforskeren mener Finansdepartementet gjorde en feil da de innførte ordningen.

– Utøverfondene er ulovfestet. Det vil si at disse ikke har vært gjennom de demokratiske prosessene som skatteregler bør gå gjennom. De alminnelige skattereglene sier dessuten at beskatning skal skje når midler blir utbetalt. Det er ikke tilfellet her. Dette er altså en veldig gunstig ordning som favoriserer én yrkesgruppe over alle andre. Det er uheldig.

– Burde ordningen vært avviklet?

– Ja. Om det skal være særordninger for enkelte yrkesgrupper må de være godt begrunnet, og det er ikke denne ordningen. Ingen andre kan utsette beskatningen av inntjente midler på denne måten.

Over 200 utøvere

Det eksisterer flere utøverfond i Norge. Skiforbundets ordning er det desidert største (se faktaboks). Kapital får opplyst at det ved inngangen til VM står 170 millioner kroner i dette løperfondet, og at det er ca. 200 utøvere, som driver eller har lagt opp i en av forbundets åtte grener, som benytter seg av løsningen.

Ifølge rådgiver Kai Holmen i Norges Idrettsforbund er løperfondet en både ryddig og gunstig innretning.

– Løperfondet er en fin måte å organisere inntekter og utgifter på som er enklere for utøverne enn å sette opp enkeltmannsforetak, og gunstigere blant annet fordi det gir utøverne en mulighet til å utjevne inntektene sine, sier han.

Størstedelen av midlene står på rentebærende konto i den enkelte utøvers navn, men det er også anledning til å plassere penger i forhåndsutvalgte fond.

– Her har tidshorisont betydning, for eksempel hvor utøveren er i karriereløpet og så videre. Sikring av verdier veier oftest tyngre enn høyest mulig avkastning, hvilket hensyntas ved valg av fond.

– Hva kan du si om avkastningen?

– Det er gode rentebetingelse på bankinnskudd, og fondene har gitt bra avkastning ut fra valgt risikoprofil.

Gullkantet avtale

Blant de som benytter seg av Skiforbundets løperfond finner vi Johannes Høsflot Klæbo. Hans manager, faren Haakon Klæbo, innrømmer at det er en økonomisk gullkantet avtale.

– Løperfondet gir muligheter til fleksibilitet når det gjelder tidspunkt for beskatning. Vi må selvsagt skatte av pengene, men det gir større frihet i forhold til når beskatning skjer, sier han.

– Hvor mye setter Johannes inn i løperfondet?

– Det varierer fra år til år. Johannes benytter seg av fondet både når det gjelder innskudd og uttak. Det vil si at premiepenger puttes inn, og så tas det ut midler til kostnader som er direkte knyttet til det å skape prestasjoner i skisporet.

– Hva slags kostnader snakker vi om da?

– Det kan for eksempel være utgifter til reise og opphold på treningsrelaterte samlinger, og til utstyr.

Skikongen har i tillegg sitt eget aksjeselskap, JHK. I fjor løp Klæbo inn drøye fire millioner kroner i premiepenger, mens han så langt i år har tjent nær 2,5 millioner kroner. På toppen av dette kommer sponsorinntekter og bonuser.

– Hvordan kanaliseres inntektene til Johannes?

– Det ønsker vi ikke å si noe om. Innskudd fra ulike inntektsstrømmer og diverse kostnader knyttet til hans idrettsliv vurderes fra gang til gang, med tanke på løperfondet kontra eget selskap.

Tar ut fast lønn

Også Therese Johaug har i flere år puttet penger i løperfondet. Det forteller hennes manager Jørn Ernst.

– Sponsorinntekter, provisjoner og utbytter går til selskapet Setra. Premiepenger og bonuser går til Løperfondet, sier han.

Johaug har så langt i sesongen gått inn nær to millioner kroner i verdenscupen.

– Ble noe av midlene i løperfondet tatt ut da Therese la opp?

– Nei. Hun har kun tatt ut fast månedslønn fra løperfondet, i tillegg til direkte kostnader knyttet trening og konkurranser.

I likhet med Klæbo ser også Ernst på løperfondet som svært gunstig.

– I tillegg til at man får en utsatt skattebetaling på beløpet som til enhver tid står i fondet, får utøverne også hjelp med alt det praktiske rundt lønn, dekning av kostnader, samt bilag også videre.

– Hva er ulempene?

– Det finnes ingen ulemper slik vi ser det, bortsett fra at man kanskje kunne oppnådd større avkastning på midlene andre steder, men det er jo også en risiko knyttet til det.

Fotballforbundet fikk nei

Ordningen med utøverfond i Norge og andre land kom opprinnelig i stand på midten av 1980-tallet fordi Den internasjonale olympiske komité (IOC) bare tillot amatører å delta i OL. Idrettsutøvere som deltok i OL kunne ikke motta noen form for inntekter relatert til idretten, men bare motta midler til dekning av utgifter. IOC godtok imidlertid etter hvert at særforbund laget fond for idrettsutøverne, hvor alle inntektene som utøverne tjente i forbindelse med idretten, ble satt inn.

Noen år senere, i 1987, spurte Fotballforbundet om ikke fotballspillere også kunne få en fondsordning med skattefordeler. De fikk avslag. Begrunnelsen var at fotballspillere ikke var bundet av de samme amatørreglene som individuelle utøvere. Siden har begrunnelsen endret seg litt, ved at det er lagt til grunn at idrettsutøvere som er typiske lønnsmottakere ikke kan ha fondsordning.

Dette reagerer Bøyum-Folkeseth sterkt på.

– Så vidt jeg vet er det fremdeles bare individuelle utøvere som har ordningen. Så det er ikke bare en forskjellsbehandling mellom idrettsutøvere og andre yrkesutøvere, men også mellom idrettsutøvere innen ulike idretter, sier han.

Ikke arbeidsuføre

Kapital har rettet Bøyum-Folkeseths kritikk til Skiforbundet. Holmen svarer følgende i en epost:

– Alle skal ha lov til å ha sine meninger om løperfondsordningen, og har man en doktorgrad er man rimelig godt kvalifisert til å ha en mening.

– Hva tenker dere rundt kritikken om at ordningen favoriserer idrettsutøvere over vanlige lønnsmottakere?

– Ulike grupper og ordninger har sine fordeler og ulemper. Om en idrettsutøver har noen få år med gode inntekter, er det da urimelig at de kan fordeles over flere år? Innsatsen som ligger bak de gode inntektene har man lagt ned over mange år, både før, under og etter perioden hvor inntektene er gode, skriver han.

Dét mener Bøyum-Folkeseth ikke er en god nok grunn for særlige skatteregler.

– Å ha ujevn inntekt er ikke unikt for idrettsutøvere. Det er tvert imot typisk for mange grupper av næringsdrivende.

En annen begrunnelse for å beholde utøverfondene har vært at idrettsutøvere har en kort yrkeskarriere. Også dette argumentet faller på sin egen urimelighet, mener skattejuristen.

– At idrettsutøveren har avsluttet en idrettskarriere innebærer normalt ikke at vedkommende er arbeidsufør. Det foreligger, så vidt vites, ingen undersøkelser som konkluderer med at idrettsutøvere har spesielle problemer med å skaffe jobb etter endt idrettskarriere, sier han.

Reiser spørsmål

Også Finansdepartementet har blitt fremlagt Bøyum-Folkeseths harde bedømmelse av de ulike utøverfondene. Statssekretær Ellen Reitan skriver i en epost at ordningen med idrettsfond ble innført som en tilpasning til IOCs amatørreglement, og at den – etter at IOCs amatørreglement ble opphevet – har blitt videreført med et annet formål: Å bidra til å sikre utøverne nødvendige midler under den aktive perioden. Den er også ment å gi økonomisk støtte til utøveren ved utdannelse og senere yrkesliv etter at den aktive karrieren er over.

– Ordningen med ulike særforbunds løperfond/utøverfond ble aldri lovfestet til tross for at skatte- og avgiftsregler normalt skal vedtas av Stortinget. Hvorfor har ordningen blitt praktisert uten en klar lovhjemmel?

– De baserer seg på ulovfestede unntak fra generelle skatteregler, og har vært praktisert slik siden slutten av 1980-tallet. Denne ligningspraksisen har karakter av en rettsregel.

– Fotballforbundet spurte i 1987 om fotballspillere kunne ha en fondsordning med skattefordeler, men fikk avslag. Hva var den prinsipielle begrunnelsen for å nekte fotballspillere en slik fondsordning, og hvorfor gjelder ikke den samme logikken for individuelle idrettsutøvere?

– Når lagidrettsutøvere ikke er omfattet, må det ses i sammenheng med den historiske begrunnelsen for ordningen og at lagutøvere i mindre grad er avhengig av å finansiere utgifter til idretten. De vil også oftere være ivaretatt som ansatte eller som del av et lag.

– Hvordan forsvarer Finansdepartementet at kun individuelle idrettsutøvere får denne skattefordelen, mens andre yrkesgrupper ikke har samme mulighet?

– Den spesielle begrunnelsen for at ordningen i sin tid ble opprettet, gjør seg ikke gjeldende for andre yrkesgrupper.

– Er Finansdepartementet åpne for å revurdere ordningen, og hva skal i så fall til for at den endres eller avvikles?

– Departementet er kjent med spørsmålene ordningen reiser. Eventuelle endringer i skatteregelverket vurderes i forbindelse med de ordinære budsjettprosessene.

Finansdepartementet har ikke svart på hvordan den sikrer at ordningen ikke blir brukt til skattetilpasning eller omgåelse av ordinære skatteregler, samt hvilke konkrete samfunnsøkonomiske argumenter ligger til grunn for at ordningen fortsatt opprettholdes.