Tirsdag trådte de varslede tolløkningene til 20 prosent i kraft overfor Kina, mens Canada og Mexico nå må leve med den varslede tollen på 25 prosent. Dette får ikke DNB Markets til å kaste sine prognoser på sjøen:
– Våre prognoser fra januar var basert nettopp på at denne tollen ville bli gjennomført, sier sjeføkonom Kjersti Haugland.
– Utsiktene er ikke nattsvarte, til tross for det dramatiske inntrykket på en dag som denne, sier hun timer etter at det ble kjent at USA også setter våpenhjelpen til Ukraina på pause.
Tror på EU-avtale
– Hvilke tre råd ville du gitt Storting og regjering for å håndtere den handels- og sikkerhetspolitiske usikkerheten?
– Det ene er en åpen dør, men likevel: Jobb for at vi ikke blir truffet av mottiltak fra Europa. Jeg vet at myndighetene holder på, og forventer at utfallet av forhandlingene er positive, sier hun.
– Alt annet ville være oppsiktsvekkende, gitt EØS-avtalen og vår viktige rolle i forhold til EU, men det må forhandles, understreker sjeføkonomen.
– Prioriter tøffere
– Det andre rådet er å øke andelen av den offentlige pengebruken til forsvars- og sikkerhetsrelaterte formål. Utfordringen blir hvordan dette skal finansieres. Vi har Oljefondet, og er dermed i en spesiell situasjon, men det er også mye i statsbudsjettet som kan kuttes, mener Haugland.
– Til syvende og sist må politikken være mer tilbakeholden med pengebruk til andre formål. Derfor må politikerne tydelig kommuniserer at prioriteringene blir tøffere.
Haugland fortsetter på samme spor:
– Dette er et godt tidspunkt for å komme sammen på tvers av partiene for å gjennomføre nødvendige reformer, for å sikre at vi blir mest mulig vekstkraftige over tid.
Det tredje rådet går på samarbeid:
– Vi må jobbe sammen med våre allierte for å komme til enighet om hvordan situasjonen i Ukraina skal takles, sier sjeføkonomen, som tilbragte høsten som student ved Forsvarets Høyskole.
Rammer forbrukerne
Haugland tror at handelskrigen sammen med de sikkerhetspolitiske utfordringene vil jevne ut noe av gapet mellom USA og Europa.
– USA har hatt høyere vekst enn normalt en god stund. Toll vil i veldig stor grad bli veltet over på forbrukerne og gi økt inflasjon. Kjøpekraften vil bli redusert, men ikke så mye at forbruket begynner å falle, tror Haugland.
– Rentefallet og en rekke nyheter viser at mange nå er bekymret for at også investeringsmotoren vil falle kraftig. Det tror ikke vi. Vi forventer bidrag fra dereguleringer, skattekutt og America First-linjen, som vil sikre at veksten ikke stanser helt opp slik at USA havner i stagflasjon.
Europa opp, USA ned
Europa rammes hardt ved vesentlig mindre vekstbidrag gjennom eksporten.
– Men i sikkerhetspolitikken mønstrer Europa en handlekraft det er lenge siden vi har sett, med vilje til å løfte investeringene til forsvar, annen sikkerhet og energi. Denne virkelighetsforståelsen vil få europeiske politikere til å bli mer villige til å føre en politikk for å løfte investeringene mer generelt, tror Haugland.
– Det samme vil vi se i Norge, med et kraftig løft i forsvarsutgiftene og ringvirkninger til øvrig økonomi, sier Haugland.
– I sum får vi derfor økt vekst i Europa og svakere vekst i USA. Det blir hverken bonanza eller stagnasjon, men en normalisering begge steder.
– Vil den økte satsingen på forsvar og sikkerhet skvise ut annen virksomhet?
– En viss «crowding out» må vi forvente, men vi tror at investeringene samlet vil øke, slik at forsvarsinvesteringene ikke vil fortrenge andre. Ringvirkningene vil gi aktivitet til andre sektorer, som igjen kan øke evnen til å investere i andre deler av næringslivet. Selv om tollen har klare negative effekter, tror vi på økt aktivitet i Europa i år.
