I forrige uke gikk grønlenderne til urnene for å velge nytt parlament. Til tross for at valget i størrelse kan sammenlignes med et kommunestyrevalg i en middels stor norsk by, har det fått uvanlig stor oppmerksomhet i verdenspressen. Alt handler om den amerikanske presidenten Donald Trumps rabulistiske forhold til geopolitikk. Han vil rett og slett innlemme Grønland i sitt USA, og rett før valget la han ut denne talende meldingen på sin egen sosiale medier-kanal, Truth Social:

“Som jeg gjorde klart under min tale til Kongressen, støtter USA helhjertet Grønlands rett til å bestemme sin egen fremtid. Vi vil fortsette å HOLDE DERE TRYGGE, slik vi har gjort siden andre verdenskrig. Vi er klare til å INVESTERE MILLIARDER AV DOLLAR for å skape nye arbeidsplasser og GJØRE DERE RIKE – Og hvis dere vil, ønsker vi dere velkommen som en del av den største nasjonen i verden: Amerikas forente stater!”

Grønlands vel 56.000 innbyggere lever hovedsakelig av fiske, samt noe gruvedrift og turisme. Øya blir ofte omtalt som verdens kaldeste u-land. Men til tross for utbredt fattigdom og gammelt agg mot Danmark, fikk ikke Trump gjennomslag i dette valget – snarere tvert imot. Det liberale partiet Demokraatit (Demokraterne) kapret rundt 30 prosent av stemmene i et oppsiktsvekkende valgskred, og vinnerne er kjølig innstilt til en løsrivelse fra Danmark.

Men kampen om Grønland er ikke over. Rett etter valget hadde Trump møte med Natos generalsekretær Mark Rutte i Det hvite hus, og der kom Grønland opp som tema. Ifølge Reuters sa Trump at USA vil inngå avtaler med landet, og han antydet at bruk militær makt for å få kontroll over Grønland ikke kan utelukkes.

Mineralkappløp med Kina

En måte å tolke Trumps besettelse av Grønland på, er at øya i realiteten er en gigantisk skattkiste. Vel å merke er de fleste av skattene foreløpig dekket av is. Vi snakker da først og fremst om mineraler. I dag står Kina for 70 prosent av den globale produksjonen av sjeldne jordarter, mens USA står for 1,3 prosent. Grønland kan således bli en brikke i spillet om å jevne ut en konkurransefordel.

Allerede i desember slo Trump fast at eierskap av Grønland var en “absolutt nødvendighet for å ivareta nasjonal sikkerhet og frihet over hele verden.”

– USA har en genuin interesse av å få tilgang til diverse ressurser, spesielt mineraler og sjeldne jordarter. Vi vet at dette er etterspurt, og verden er ganske avhengig av Kina for å få tak i dette pr. i dag, sier seniorforsker Arild Moe ved Fridtjof Nansens Institutt (FNI).

– Hvor mye mineraler er det vi snakker om her?

– Når det gjelder Grønland, er det påvist noe, og det er stor tro på at det kan være mer. Hvor mye som vil bli avdekket, gjenstår å se når isen trekker seg tilbake.

Så hva har Grønland potensielt å by på? Øya skal ha verdens største uutforskede forekomster av sjeldne jordarter, spesielt i områdene Kvanefjeld og Kringlerne. Dette er mineraler som er viktige i produksjonen av høyteknologiske produkter som batterier og elektriske biler – og ikke minst i militært materiell. Videre finnes det jernmalm, som kan brukes i stål, samt sink, bly, kobber, olje og gass. I tillegg skal øya være rik på mer tradisjonelle edle metaller som gull og rubiner.

– Dette er geologisk begrunnet, men derfra til å finne drivverdige forekomster vil kreve en del, forteller Moe.

Smelter raskt

Til en viss grad kan du si at danskene selv har bidratt til interessen for Grønland.

I mars 2023 kom EU-kommisjonen med en liste over mineraler som de regnet som kritiske for økonomien, og som EU har altfor liten tilgang til. Hovedfokuset deres er at dette er mineraler som trengs til blant annet det grønne skiftet og digitalisering. Hansken ble plukket opp av De Nationale Geologiske Undersøgelser for Danmark og Grønland (GEUS), som raskt utarbeidet en rapport om øyas mineralpotensial.

– Grønland har et enormt uutnyttet potensial for kritiske råstoffer, sa senterleder ved GEUS, Jakob Kløve Keiding, i et intervju med Illustrert Vitenskap.

Rapporten avdekket at det var forekomster i verdensklassen, og at den isfrie delen av øya har potensial for flere store utvinningsprosjekter.

Det ble derimot poengtert at utvinningen er vanskelig på grunn av klimaet, men som Keiding sa i intervjuet:

– Grønlands enorme innlandsis og isbreer smelter i et alarmerende tempo, noe som potensielt kan gjøre det lettere å få tilgang til ressursene i undergrunnen.

Miljøbevisste inuitter

Nå er det for så vidt fritt fram å investere i gruvedrift på Grønland, og det er sågar ønsket av innbyggerne. Det har også tidligere vært amerikanske gruvefremstøt på Grønland, og det er amerikanske investorer i leting etter ressurser der, deriblant Jeff Bezos, og ifølge New York Times også andre forbundsfeller av Trump. Men det er noen utfordringer. 

– Det er fullstendig mulig for amerikanske kommersielle aktører å engasjere seg på Grønland, så hvorfor mase om kontroll? Det er det mange som spør seg, sier Moe.

Et svar på det kan være noe så enkelt som en miljøbevisst lokalbefolkning. I dag ligger den grønlandske regjeringen i en omfattende rettsstrid mot det australske gruveselskapet Energy Transition Minerals.

Selskapet lovet, lik Trump, hundrevis av arbeidsplasser og 50 milliarder kroner i statskassen, men befolkningen steilet da det ble kjent at det skulle opprettes et deponi for avfallet i en sjø ved gruven. I den lille byen Narsaq, like ved, driver deler av de vel 1.700 innbyggerne med sauehold, og dette ville trolig blitt rammet. I 2021 fattet selvstyremyndighetene på øya et vedtak om å forby utvinning av uran.

Erstatningskravet fra Energy Transition Minerals er på 15 milliarder kroner. Det er heller ikke mye danskene, som også er involvert i striden, kan gjøre med dette. Den grønlandske selvstyreloven fra 2009 slår fast at utvinning er noe de bestemmer selv.

– Grønland har vedtatt veldig strenge miljøregler. Man får blant annet ikke starte prosjekter der det finnes radioaktive stoffer. Det har ført til at det største prosjektet i Kvanefjeld-området har stoppet opp fordi det viser seg at det er uran i området. Man kan tenke seg at om USA hadde kontroll over dette, ville tilnærmingen til reguleringer vært en annen.

Global maktprojeksjon 

– Hele dette maset om kontroll over Grønland er ganske spesielt, men det føyer seg inn i en kakofoni av ekstreme utspill – som at Canada skal bli en del av USA. Man vet ikke hva som er alvor, sier Moe, men påpeker at utspillet ikke er uten forhistorie.

– Da Trump første gang kom med planen om å kjøpe Grønland, var ikke det total improvisasjon. Flere amerikanske presidenter har gjennom historien vist interesse for å få kontroll over Grønland.  Både ressurser og militær tilstedeværelse var med i vurderingen, og antagelig også et ønske om å holde Kina borte fra øya. Det nyeste argumentet er at territoriell ekspansjon i seg selv er et mål.

Professor Njord Wegge ved Forsvarets høgskole leder forskningsgruppen Security and Military Power in the Arctic. Han deler dette synet.

– USA har mange ganger sagt at de ønsker kontroll over Grønland, og de har store interesser i Arktis. Det dreier seg om økonomiske interesser knyttet til kontroll over naturressurser, og det dreier seg om sikkerhetsinteresser, forklarer Wegge.

Situasjonen er at isen i Arktis smelter, noe som har åpnet for større trafikk i havområdet. Det er to hovedruter gjennom Arktis som knytter Europa til Asia – Nordvestpassasjen gjennom Canadas mange øyer i nord, og Nordøstpassasjen, eller Den nordlige sjørute, som i hovedsak går langs nordkysten av Russland.

– Den langsiktige tendensen er at isen blir tynnere. Det blir mindre av den, og til dels er den borte i sommer- og høstsesongen. Det betyr ikke at det har blitt lett å seile gjennom Arktis. Til det trenger du fortsatt forsterkede skip, isbrytere osv., da is fort kan forekomme da den eksempelvis bli fraktet med vinden. Men trenden er at det blir mindre is og at trafikken øker. Russland ønsker selvfølgelig økt trafikk og kan se på det som en kilde til inntekter.

– Fisker i opprørt vann

Grønland grenser mot Polhavet, og økt amerikansk tilstedeværelse her kan styrke deres innflytelse på skipstrafikken noe.

– Trump har sett at det er misnøye med det danske styret på Grønland. Militært er de allerede til stede ved Pituffik-basen (tidligere kalt Thule), men nå kan de se sitt snitt til å etablere seg sterkere på øya. Jeg tror Trump prøver å fiske litt i opprørt vann. Han ser de politiske strømningene og ønsker å profitere på dem, sier Wegge.

– Men hvor viktig er det egentlig å ha en sterk tilstedeværelse i Arktis?

– Det er mange grunner til at Arktis er viktig. Det gjelder ikke minst for USA og Russland, men også Europa, Storbritannia og Norge. Mens Russland bruker Barentshavet, Polhavet og Nord-Atlanteren som viktige patruljeområder for deres stadig vekk mer stillegående ubåter, er det på samme måte viktig for USA å følge med på nettopp denne ubåtaktiviteten, da de kan representere en svært stor trussel mot USA i en eventuell konflikt mellom Nato og Russland. Det er viktig for både USA, men også UK og Norge å kunne følge med på aktiviteten ut fra Kolahalvøya. Det er selvforsvar å ha kontroll på havområdene i nord.

De senere årene har også Kina økt sitt engasjement i Arktis. Det har blitt rapportert at kineserne har patruljert strekninger sammen med russerne, og de har til og med erklært seg som en “nær-arktisk” stat.

– Juridisk er ingenting som egentlig heter det, men Kina har trappet opp sin interesse, investerer og driver med forskning.

Trump har i kjent stil uttalt dette på Truth Social:

“Se ut – du trenger ikke engang kikkert – bare se utenfor. Du har kinesiske skip overalt. Du har russiske skip overalt. Vi kommer ikke til å la det skje. Vi lar det ikke skje.”

Nye silkeveier

Et annet, og i dag mer nedtonet, poeng med passasjene i Arktis er deres potensial til å bli nye “silkeveier” til Asia.

– Det kan være en interesse der. Nordøst-Asia og Nord-Europa kan oppnå betydelige besparelser, men det er langt igjen før dette kan bli et kommersielt alternativ til de etablerte passasjene gjennom Panama og Suez, sier Moe.

Han viser til at antall seilinger hittil er forsvinnende lite.

– Du har fått en betydelig økning i utskipning av olje og LNG fra Russland denne veien. Grønlands betydning i denne sammenheng er mer uklar. For USAs del måtte det være som en mellomstasjon for handel med Russland, men i dag er det som kjent ikke-eksisterende.

Døren er ikke lukket

Etter valget på Grønland 12. mars har det vært stille fra Trump-administrasjonen. Demokraternes leder, Jens-Frederik Nielsen, har tidligere utbasunert at Trumps retorikk er en trussel mot deres uavhengighet.

Men selv om Demokraterne tok 30 prosent av stemmene, gikk også partiet Naleraq kraftig opp – fra tolv til nesten 25 prosent. Og Naleraq gikk til valg på løsrivelse fra Danmark.

Til tross for uenigheten om løsrivelse, er det mange saker de to partiene er enige om. Begge partiene er opptatt av å gjøre Grønland mindre avhengig av Danmark, begge ønsker å oppheve forbudet mot utvinning av uran, og begge vil ha markedsbaserte løsninger for industrien på Grønland.

Trusler om krig

Trump uttalte i januar uttalte at han ikke utelukker bruk av militær makt for å få det som han vil. Professor Wegge finner dette lite sannsynlig. 

– Jeg tenker valget gjør en rask endring av Grønlands status, som en del av det danske kongedømmet, mindre sannsynlig. Det er prosesser mot uavhengighet, men det er mye som gjenstår. Det er lite som taler for at Trump vil miste sin interesse for Grønland, men det er vanskelig å forestille seg at hans trusler om militærmakt vil bli en realitet. Faktum er jo at både Grønlandske selvstyremyndigheter og Danmark ønsker USA velkomment til å ta mer ansvar for den militære sikkerheten til øya, innenfor bilaterale avtaler, og gjennom Nato. I tillegg vil man sannsynligvis også legge mer til rette for økte amerikanske investeringer, eksempelvis i infrastruktur og ressursutnyttelse, sier Wegge.