Torsdag kuttet den europeiske sentralbanken ESB som ventet innskuddsrenten med en kvarting til 2,50 prosent. Noen timer før beslutningen ble kjent, var dette priset inn med 99 prosent sannsynlighet i rentemarkedet.
Men allerede før torsdagens beslutning ble kjent, og før den påfølgende pressekonferansen med ESB-sjef Christine Lagarde, var det en klar forventning om at det kan ta tid før ESB igjen eventuelt senker renten.
Rentemarkedet priser fortsatt inn et nytt kutt innen juni og så nesten et kutt til før nyttår. Likevel er forventningen et helt kutt mindre i år enn for bare to uker siden. Et av ESB-medlemmene avstod dessuten fra å stemme for dette rentekuttet.
– Vi binder oss ikke til noen renteutvikling, understreket Lagarde under pressekonferansen.
Dette står i klar kontrast til de siste par rentemøtene, der signalene om rentekutt har vært relativt klare.
– Situasjonen endrer seg dramatisk fra en dag til den neste. Det er risiko overalt, sa Lagarde om utviklingen fremover.
Likevel slår hun fast at det mest sannsynlige for aprilmøtet er et kutt eller uendret rente.
– Nest siste kutt
Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets mener signalene fra ESBs pressekonferanse er klare:
– Dette er et sterkere signal om rentepause. Lagarde understreker at pengepolitikken nå er «meningsfullt mindre restriktiv». Det er et tegn på at de vil ta det mer piano, og vi tror ikke på noe nytt kutt ved neste rentemøte i april.
Haugland tror ikke ESB er ved veis ende.
– Vi tror på ett kutt til i år, i juni, men det blir trolig det siste.
Haugland viser til at ESB ikke hadde tid til å ta med seg denne ukens store nyheter, særlig om den massive forsvars- og infrastruktursatsingen i Tyskland.
– Dermed er ESBs analyser allerede utdaterte. Men Lagarde erkjenner at en kraftig oppgang i offentlig pengebruk vil løfte veksten, og kan øke inflasjonen. Tysklands kraftige omdreining er klart en renten-opp-nyhet, og betyr færre rentekutt.
Noen renteheving fra ESB ser Haugland ikke for seg før vinteren 2026/2027.
Høyere inflasjon
ESB har justert opp anslaget for årets inflasjon fra 2,1 til 2,3 prosent, først og fremst på grunn av dyrere energi, mens kjerneinflasjonen ventes å havne på 2,2 prosent. Fortsatt står sentralbanken på at inflasjonsmålet på 2,0 prosent vil bli nådd på «mellomlang sikt». Total inflasjon anslås til 2,0 prosent i 2027, mens kjerneinflasjonen kommer dit ett år tidligere.
Ifølge ESB synker lønnsveksten omtrent som ventet, mens lavere marginer tar noe av støyten for dyrere energi.
Men veksten i eurosonen ligger igjen an til å bli svakere enn ventet. Prognosene viser 0,9-1,3 prosent i år og de kommende par årene, en nedjustering på 0,2 prosentpoeng. Dette skyldes særlig svakere eksportvekst, og ESB viser til økt handelspolitisk usikkerhet og generelt økt politisk usikkerhet.
Vanvittig forsvarsboost
Og den siste uken har gitt nye argumenter for at renten neppe skal mye videre ned. Hele Europa har varslet omfattende satsing på forsvaret. Det gjelder ikke minst Tyskland, hvor det er snakk om forsvars- og sikkerhetsinvesteringer på 800-1.000 milliarder euro. Dette har drevet europeiske statsrenter opp 40-50 basispunkter, og har sendt euroen i været mot blant annet dollar.
– Vi må an hvordan det vil virke før vi kan trekke konklusjoner om vekst og inflasjon. Men det er klart at dette vil være en boost for europeisk økonomi, sier Lagarde.
Også en annen faktor taler i favør av få, om noen, rentekutt fremover. ESB-uttalelser og beregninger tyder på at et rentenivå på 2,5 prosent er tett på hva ESB regner for nøytral rente. Etter torsdagens rentekutt er dermed ikke renten innstrammende, mener ESB.
