– Det er toskete, sier sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i SpareBank 1 Markets.
Han mener den umiddelbare responsen fra Høyre og Fremskrittspartiet på finansminister Jens Stoltenbergs invitt til et bredt skatteforlik er direkte uheldig.
Stoltenberg varslet i VG torsdag kveld at han har sondert med flere partier før sitt forslag om en kommisjon som skal sikre et mer stabilt skattesystem over lang tid. Både Erna Solberg (H) og Sylvi Listhaug (FrP) var imidlertid ute etter få minutter og avviste dette som et forsøk på å kneble skattedebatten før høstens valg.
FrP var først ute med å lukke døren, og dette gjør at Høyre uansett ikke støtter forslaget fra Stoltenberg. I en pressemelding viser Solberg til at planen var å samle de fem største partiene.
« Når Frp ikke ønsker å delta, finnes det ikke noe grunnlag for dette. Det vil være relativt meningsløst for Høyre å sitte i et slikt utvalg med bare Ap, Sp og SV», sier Solberg.
Fredag formiddag har også Senterpartiet og SV avvist forslaget.
– Det er uansvarlig av opposisjonen å ikke ville være med på dette arbeidet, mener Andreassen.
– Vi må få enighet om avveiningene som må til, både innen kapitalbeskatningen og andre elementer, som bolig, skatt på lave inntekter og annet. Det ligger mange forslag på bordet, både fra Torvik-utvalget og andre.
Ville gitt lettelse
Han understreker samtidig at han ville gått frem på en annen måte enn Stoltenberg.
– Han burde være åpen på at provenyet kan måtte endres. Dette burde vært gjort med rom for å justere skattenivået. Det ville vært lettere å få til dette om det var rom for skattelette i mandatet, sier han.
– Hvis jeg var politiker, ville jeg lagt inn smøring av reformen i form av skattelette, slår han fast.
Andreassen mener likevel skattenivået ikke er det viktige nå, men at Stortinget binder seg til et skattesystem som kan stå seg over tid.
– Når man først er enige om et system, så er det ingenting i veien for at man justerer skattenivået underveis. Da vil man justere skattenivået proporsjonalt for ulike inntekter og grupper. Skattesystem og skattenivå er to uavhengige diskusjoner, mener han.
– Når man først har foretatt avveininger mellom effektivitet, fordeling og andre spørsmål i selve systemet, betyr ikke skattenivået like mye.
– Små endringer
Andreassen mener derfor deltakelse i et bredt skatteforlik ikke står i veien for at for eksempel Høyre fortsatt kan gå til valg på å senke hele skattenivået.
– Men det betyr mindre enn systemet. En illustrasjon: Om man endrer hele skattenivået med 1 prosentpoeng, slår det ut med 40 milliarder kroner i samlet proveny. Det er mye, målt som skatteproveny, men slår altså ut med bare pluss eller minus 1 prosent for den enkelte pensjonist, lønnsmottaker eller bedriftseier, sier Andreassen.
– Høyre kan være villig til å diskutere hvordan systemet skal utformes, og samtidig gå til valg på lavere skatt. Ja, et godt utformet system kan åpne for lavere skatter samlet, og det bør være ambisjonen, men det bør kanskje også være en ambisjon å øke skatter for noen som slipper for billig unna i dag.
– Ingen vil juble
– Tror du det blir en skattekommisjon slik Stoltenberg foreslår?
– Det håper jeg virkelig. Det ville være utrolig nyttig å få fakta på bordet, og gjøre avveiningene som må til for at systemet skal overleve over neste valg, mener sjeføkonomen.
– I et slikt arbeid vil ingen få alt de ønsker. Alle må også gi noe. Ingen vil juble over et kompromiss, men hvis noen fikk alt de ønsket, ville enigheten ikke stå seg over neste valg.
– Fare for store endringer
«Får vi ikke et politisk kompromiss med hovedprinsipper for skattepolitikken som kan stå seg over ulike politiske flertall, står vi i fare for store endringer i skattepolitikken hvert fjerde år avhengig av hvem som vinner valget. Det skaper en ustabilitet som er svært uheldig», skriver professor Ragnar Torvik ved NTNU i en epost til Finansavisen.
Torvik ledet det siste skatteutvalget og leder finanspolitikkutvalget, og mener det er god mulighet til kompromiss på sentrale områder.
«Det viktige nå er uansett at de politiske partiene starter en prosess med å snakke sammen. De bør i det minste møtes for å starte en slik prosess, og ikke avvise den før den kommer i gang», mener han.
Men også Torvik mener Stoltenberg burde lagt penger på bordet.
«En bør etter min mening ikke på forhånd låse seg fast til at et skatteforlik skal være provenynøytralt. I en politisk prosess med sikte på å inngå et kompromiss trenger en ikke binde seg opp til at det samlede skattenivået skal være uendret», understreker han.
