– Har sjelden sett et bedre kredittmarked
– Det er veldig sjelden jeg har sett et så godt fungerende kredittmarked, både for obligasjoner og banklån, sier DNB-direktør Olav T. Løvstad.


CANNES, FRANKRIKE: Over 20.000 deltar på den årlige eiendomsmessen Mipim i Cannes denne uken. Tordenvær og kulde preger Rivieraen, men skygger ikke for utsiktene i en bransje som sto i knestående under pandemien og som nå er i ferd med å hente seg inn igjen. Ihvertfall i Norge.
– Det er god kredittilgang i obligasjonsmarkedet, og det er god tilgang i bankene. Livselskapene har også mye kapital, sier Olav T. Løvstad til Finansavisen.
DNBs mektige direktør for utlån til eiendoms- og entreprenørvirksomhet snakker sjelden i store vendinger, men omtaler seg som forsiktig optimist på vegne av sektoren.
– Det er veldig sjelden jeg har sett et så godt fungerende kredittmarked, både for obligasjoner og banklån, sier han.
Politisk uro skaper alltid usikkerhet i markedene. Du blir mer forsiktig, du venter litt og ser ting anOlav T. Løvstad, DNB
God glid for obligasjoner
Løvstad tror det vil tilflyte mer kapital til både næringseiendom og boligprosjekter i tiden som kommer.
– Obligasjonsmarkedet fungerer fint, og kredittspreadene er lavere enn de var. Nå ligger spreaden i underkant av 120 basispunkter for de fem største selskapene i investment grade-segmentet, selskaper som Obos, Entra, Steen & Strøm, Norwegian Property og Olav Thon Gruppen. På det meste, sommeren 2023, var spreaden oppe i 260 punkter, sier han.
Ved inngangen til fjoråret rådet Løvstad over en utlånsportefølje til næringseiendom alene på 245 milliarder kroner. Ved årets slutt var tallet oppe i 248 milliarder.
Helt skyfritt er det likevel ikke, mener Løvstad.
– Jeg vil si det er et stabilt godt marked, men det er større usikkerhet på grunn av den politiske situasjonen. Jeg vil ikke overdrive noen optimisme, for det er mye usikkerhet å ta høyde for. Utsiktene er lite transparente.
Mipim
Rentekuttet utsatt – igjen
Med «den politiske situasjonen» siktes det naturlig nok ikke til problemer innad i Høyre, men den vinglete og aggressive politikken som føres fra Det hvite hus.
– Selv om markedsrentene har gått noe ned siden starten av året, vil alltid politisk uro skape usikkerhet i markedene. Du blir mer forsiktig, du venter litt og ser ting an. Men samtidig tror jeg det er i sånne tider du kan gjøre de gode kjøpene. Nå ser vi også stigende inflasjon igjen i Norge og større sannsynlighet for at rentekutt i mars blir utsatt.
Mandag ble det kjent at årsveksten for inflasjonen ble hele 3,6 prosent i februar – opp 1,3 prosentpoeng. Kjerneinflasjonen økte også kraftig, og endte på 3,4 prosent.
Det ga umiddelbart en kalddusj for utsiktene til det «sikre» rentekuttet fra Norges Bank ved neste rentemøte 27. mars.
Løvstads kolleger i makroteamet, som tidligere var sikre på et marskutt, har nå snudd.
Nå lyder prognosen at det første kuttet kommer i september, etterfulgt av et i desember.
– Med tanke på usikkerheten – situasjonen ville vært annerledes om Kamala Harris hadde vunnet valget i USA?
– Jeg skal ikke være noen politiker, så det vet jeg ikke noe om, smiler Løvstad.
Til boligprosjekter hadde DNB lånt ut 61 milliarder kroner inn i 2024. Ved utgangen av året var tallet marginalt redusert, til 60 milliarder.
– Det blir spennende å se om det kommer flere boligprosjekter. Det må jo nesten gjøre det. Men det er dyrt å bygge, både med tanke på materialer og innleid arbeidskraft. Akkurat det kan bli en utfordring.