Det er ingen tvil om at det har vært sur stemning på Wall Street så langt i år, der den brede S&P 500 er ned over 4 prosent etter at flere investorer har valgt å trekke ut kapital fra landet.
Særlig har det vært dårlig stemning blant fjorårets vinnere, de mye omtalte «The Magnificent Seven», som kan ha bidratt til at den brede teknologiindeksen Nasdaq er ned over 8 prosent siden årsskiftet.
Ifølge analyseselskapet BCA har europeiske aksjer på den andre siden steget i snitt 10 prosent i år, men hadde det ikke vært for en viss sektor hadde oppgangen ligget på svake 2 prosent.
– Store deler av avkastningen i Europa så langt i år kan tilskrives forsvarssektoren. Dersom man ser på avkastningen i Europa hittil i år uten forsvarsindustrien, er det egentlig ikke mye å skryte av, sier Pål Ringholm, investeringsdirektør i PKH (Pensjonskassen for helseforetakene i hovedstadsområdet).
– For investorer med mandater som ekskluderer forsvarsaksjer, har dette vært en kostbar strategi, sier Ringholm.
– Verdt mer enn BMW
Ifølge Ringholm er det ikke bare geopolitisk uro som står bak oppgangen i europeiske forsvarsaksjer, og han mener man ser en strukturell endring i markedet.
– Jeg kan si dette med en viss tyngde, siden jeg selv har en bakgrunn som sjåfør på en Leopard-stridsvogn i Forsvaret, ler Ringholm, og legger til:
– Rheinmetall, som blant annet produserer disse stridsvognene, har hatt en enorm vekst. Aksjekursen har tidoblet seg siden de geopolitiske spenningene økte, og selskapet er nå verdt mer enn BMW.
Investeringsdirektøren understreker at løftet innenfor forsvarsaksjer også er en del av et større paradigmeskifte i Tyskland, der forsvarsindustrien har fått en helt ny betydning.
– Denne utviklingen vil trolig fortsette, spesielt med den nye investeringspakken for forsvar og infrastruktur i Tyskland, som vil øke landets statsgjeld med rundt 20 prosentpoeng. Det er sterkt stimulerende for økonomien og vil også smitte over til andre bransjer, sier han.
– Samtidig skal Europa øke forsvarsbudsjettene og produsere en større andel av materiellet selv. Dette skaper varig vekst i forsvarsindustrien.
«The War Seven»
Ifølge Ringholm har han selv funnet opp ordtaket «The War Seven», en fellesbetegnelse for de fremste forsvarselskapene i Europa, som blant annet forsvarsgigantene Kongsberg Gruppen og tyske Rheinmetall, som er godt kjent hos norske investorer.
I tillegg finner man britiske Bae Systems, som er Storbritannias største forsvarsleverandør, svenske Saab som har en lang tradisjon innenfor høyteknologisk forsvarsmateriell og eksport, og franske Thales som fokuserer på cybersikkerhet, kommunikasjonssystemer og satellitteknologi.
De to siste selskapene som gjenstår, er det italienske forsvarsselskapet Leonardo og tyske Hensoldt. Leonardo er spesialisert på helikoptre, kampfly, radarer og elektroniske systemer, mens Hensoldt er en spesialist på overvåkning, sensorer og forsvarelektronikk.
– Dette er de fremste forsvarsaktørene i Europa. De har ulik veksttakt, men opererer i samme marked. Jeg kunne sikkert plukket ut åtte selskaper, men sju er et magisk tall, sier Ringholm.
Han understreker at han ikke gir investeringsråd, men påpeker at forsvarsaksjer har vist en bemerkelsesverdig utvikling i det siste.
En kjapp utregning viser at «The Magnificent Seven»-aksjene har falt i snitt 12,35 prosent i år, mye takket være nedgangen i Tesla, mens de syv forsvarsaksjene er opp 76,57 prosent i snitt. Her er tyske Rheinmetall og Hensoldt vinnerne med en oppgang på henholdsvis 123 og 107 prosent.
– Det vi ser i Europa nå, er strukturelt. Ved inngangen til året var Tyskland i en økonomisk hengemyr, men økte investeringer og gjeld har fjernet mye av risikoen for en større økonomisk nedtur. Dette har endret markedssentimentet betydelig, sier Ringholm.
– Kommer til å blomstre
Ringholm trekker også frem hvordan Europas tidligere strategi knyttet til energi og forsvar har satt regionen i en sårbar posisjon.
– Tidligere outsourcet vi forsvaret vårt til USA og importerte billig energi fra Russland – en lite heldig kombinasjon. Nå som vi ikke lenger har tilgang på billig russisk energi, har vi mistet mye av den mest energikrevende industrien, som kjemisk produksjon, sier han.
– Men forsvarsindustrien kommer til å blomstre. Den vil delvis fylle tomrommet etter tapene på energifronten.
– Hvordan er risikoen ved slike investeringer?
– Det er alltid risiko i markedet, men det strukturelle skiftet i forsvarssektoren har bare så vidt begynt. Dette er en langsiktig trend, svarer Ringholm.
Han påpeker også at synet på forsvarsinvesteringer har endret seg den siste tiden.
– Tidligere har flere store forvaltere valgt å ekskludere forsvarsselskaper av etiske hensyn. For bare noen år siden var Saab utelukket fra svenske fond. Nå ser vi at slike eksklusjoner har en betydelig kostnad. De fleste er tross alt enige om at vi trenger en forsvarsindustri, sier Ringholm.
– De gamle «The Magnificent Seven» har fått konkurranse – nå er det «The War Seven» som gjelder, avslutter Ringholm.
