Etter at Donald Trump ble president i starten av januar har de globale markedene vært preget av større usikkerhet rundt handelskrig, sikkerhetssituasjonen og inflasjonen.
Så langt i år er de amerikanske indeksene S&P 500, Dow Jones, og teknologitunge Nasdaq ned henholdsvis 4, 2 og litt over 8 prosent.
Samtidig har det pågått et skifte fra amerikanske til europeiske aksjer. I tillegg har dollaren svekket seg betydelig mot euro.
– Tar man med valutaen har det vært et stort skifte. Ser man på verdifallet i amerikanske aksjer sammen med dollarfallet så har det vært en skikkelig karamell for mange som ikke har hatt valutasikring, sier leder for allokering og globale renter i Storebrand, Olav Chen.
Fra starten av januar har dollaren svekket seg 5 prosent mot euroen, mens mot norske kroner er fallet på nærmere 8 prosent.
Tidligere i år gjorde Storebrand endringer i aksjeallokeringen, og dro ned vektingen i globale aksjer, altså USA, etter at Trump kom til makten.
– Vi gjorde et stort skifte. Vi gikk fra overvekt til normal vekt i globale aksjer, og er nå mer normalvektet med tanke på aksjer i porteføljen. Men vi har glidd mer mot Europa og fremvoksende markeder, både med hensyn til valuta og prising, og med tanke på det geopolitiske landskapet, sier Chen.
Duete Fed
Den amerikanske sentralbanken, Federal Reserve (Fed), gjennomførte onsdag rentemøte der det var bredt ventet at renten ville ligge i ro. Likevel ble det en del optimisme i det amerikanske aksjemarkedet i etterkant, som følge av uttalelser fra Fed-sjef Jerome Powell.
– Det var jo et litt duete budskap, og det er flere som bemerket seg at Fed har turt å begynne å bruke ordet «transitory» igjen, sier Chen.
Han sikter til sist gang inflasjonen steg i USA under pandemien. Den gangen ble det også hevdet at inflasjonspresset var midlertidig, selv om fasit har vært høyere inflasjon i lengre tid.
– Man ble nok litt beroliget av at Fed ikke var haukete ettersom inflasjonsforventningene i USA har steget en del.
Powell gjentok også at det ventes 2 rentekutt i år.
– Virker det sannsynlig?
– Ja, det vil jeg si. Det er litt avhengig av hva som skjer fremover og tollene til Trump, ettersom det kan skape svakere vekst. Inntrykket i markedet var først at Trump ville være inflasjonsdrivende, noe som sendte rentene oppover. Den siste måneden har imidlertid fokuset skiftet mot vekst og at veksten vil trumfe inflasjon.
Tollsatsene fra Trump er likevel en stor usikkerhetsfaktor. Selv om flere peker på at Trumps tollutspill kun er en forhandlingstaktikk, er han redd det ikke er tilfelle for Europa.
– Med Canada og Mexico forlangte Trump at landene skulle få kontroll på flyten av immigranter og narkotika. For EU er det ikke snakk om noen forhandlinger. Han har ikke kommet med noen krav her, sier han.
Mer tro på Europa
Chen trekker frem at man også har sett et skifte fra amerikanske til kinesiske aksjer, spesielt innen teknologi.
– DeepSeek har ført til at kinesiske aksjer har gått ganske mye. Man har gått vekk fra Nasdaq og dyre amerikanske selskaper, og over til tilsvarende kinesiske selskaper. Man har også sett at elbilprodusenten BYD har skutt i været. Sentimentet rundt Tesla har skiftet, men det har også vært en katalysator i at BYD har tatt igjen, og rykker fra, på batteriteknologi, sier han.
– Hvordan tror du europeiske aksjer vil gjøre det i forhold til amerikanske fremover?
– Vi har rotert vekk fra USA og globale aksjer. USA utgjør fortsatt rundt 70 prosent globalt, men der hvor vi har hatt mulighet til å ta ut sektorer og USA-spesifikke posisjoner så har vi gjort det. Vi har rotert oss mer mot Europa, men også Oslo Børs. På mandatene våre med norsk aksjeeksponering er vi nesten overvektet nå.
– For to måneder siden var det bred konsensus rundt at USA skulle fortsette å dominere, mens Europa var dritten på si. Det narrativet har jo endret seg betydelig. Nå frykter man at vekstmomentumet i USA har toppet ut, mens Europa mobiliserer både med tanke på sikkerhetspolitikk, men også med en mye mer aggressiv finanspolitikk. I Europa skal det brukes en mer ekspansiv finanspolitikk knyttet opp mot forsvar, mens i USA skal man spare, sier han.
