– Vet du hvordan du kan se forskjellen?, spør børsdirektør Øivind Amundsen, og legger muntert til at det er et yndet internt quiz-spørsmål.

Det blir stille. Amundsen bryter den først. Men i stedet for fasit, begynner han å snakke om børskrakk. Dow Jones har krakket flere ganger. Definisjonen er en reduksjon i børsverdiene på mer enn ti prosent. Oslo Børs har to krakk på samvittigheten: 1987 og 1989. Fra toppen i februar 2020, da Hovedindeksen lå på 940 poeng, falt den til sitt laveste nivå på 630 poeng den 19. mars 2020, et fall på 33 prosent på under en måned. Det mest dramatiske enkeltdagsfallet kom 12. mars 2020. Samme dag som Erna innførte de mest inngripende tiltak i fredstid, stupte Hovedindeksen med over 10 prosent. Det var det største daglige fallet siden 1987. Så peker han på et kunstverk. Der er Oslo Børs, tegnet med en stor krakk som dekker store deler av taket på bygningen.

– Men stemningen her er den samme enten pilene går opp eller ned. Svingninger er vi så vant til, og ingen her får lov til å handle aksjer uansett. I kantinen prater vi mye mer om skiføret i marka enn kursutviklingen, sier 57-åringen som har en rekke Ironman-triatlon på samvittigheten.

– Da trente jeg ti økter i uken. Jeg syklet og løp, og tre ganger i uken svømte jeg med pensjonistene på Frognerbadet klokken syv. Nå er jeg blitt en fet, gammel, dvask gubbe som bare trener tre ganger i uken, sier han, uten et snev av troverdighet.

– Da gikk det en faen!

Moren var lege, faren økonom i Storebrand. Amundsen vokste opp på Grefsen i Oslo, og gikk i samme klasse som Alex Rosén og Pål Anders Ullevålseter.

– Karrieren til Alex overrasket meg ikke. Men at Pål Anders skulle bli verdensmester i ørkenrally, vinne fire realityserier og bli foredragsholder – den så jeg ikke komme, sier Amundsen og mimrer tilbake til skulking og ulovlig motocrosskjøring og hesteridning rundt Ullevålseter. Men snakk om får i ulveklær:

– To dager etter videregående var det bare å klippe bort hockeysveisen og møte opp på Befalsskolen dagen etter.

For å få lederutdanning gikk han videre til Sjøkrigsskolen og tjenestegjorde på «KNM Alta», som nå er blitt en museumsbåt. Men den høyere offiseren hadde aldri planer om å bli lenge i Forsvaret. Etter endt periode sto valget mellom NHH og jus. Det ble sistnevnte, og han tok studiet på halvparten av normert tid. Det ble ni år i Bergen før den ferske advokaten, med sjørett som spesialfag, flyttet til Oslo. Han fikk jobb i Wikborg Rein hvor han bisto bostyrer for Noka Securities, fondsmegleren som gikk konkurs i 1997 med eiendeler verdt noen få millioner kroner og en gjeld på 300 millioner kroner. Administrerende direktør og styreleder Bengt Almgren ble dømt til fire og et halvt års fengsel for grovt bedrageri, grovt underslag og dokumentfalsk.

– Almgren hadde tømt kassa, og vi brukte flere år på å rydde opp. Da hadde jeg skiftet beite fra shipping til børs og verdipapirer.

Amundsen jobbet ved børsen i noen år. Parallelt med dette tok han også AFA-studiet (autorisert finansanalytiker) ved NHH.

– Mange jurister hadde begynt, men ingen hadde kommet gjennom det studiet. Da jeg fikk beskjed om at heller ikke jeg ville klare det, gikk det en faen. Jeg begynte med å lese bruksanvisningen til kalkulatoren, og kom gjennom studiet på to år. Flere jurister har klart det senere, men ingen hadde klart det før meg.

Deretter gikk han videre til KLP, ble partner i Selmer og kom tilbake til Oslo Børs.

Fra kontroll til kommers

I 2001 gikk børsen fra å være en statlig eid stiftelse som skulle gå i null, til å bli et aksjeselskap. De største eierne var DNB, KLP og Pareto, med til sammen 40 prosent eierandel. På den tiden var ikke børsen kommersiell, men en kontrollinstans.

– Litt som parkeringsvakter. Vi ga bøter først og spurte etterpå. Ikke var det reguleringer i særlig grad heller. Grunnen til at jeg kom tilbake til Oslo Børs i 2010, var at jeg skulle bygge opp en kommersiell børs som kunne levere overskudd til aksjonærene. Vi skulle være her for kundene og ikke omvendt.

Det ble ramaskrik da Amundsen sendte alle på tvangskurs i salgs- og kundebehandling. Spesielt controllerne gikk i frø, men etter hvert gikk det fint for dem å endre fokus fra streng kontroll til kundebehandling. Noen uttrykte faktisk at de syntes det var riktig så morsomt.

– Vi bestemte oss for å bli topp tre i verden på notering av selskaper som drev med olje og gass, shipping og sjømat. Vi ble ganske fort verdens største sjømatbørs, og vi er nå verdens største også på shipping. I perioden 2010 til 2018 ble vi så populære at både Nasdaq og Euronext slåss om oss, og i 2019 ble vi solgt til Euronext for 7 milliarder kroner.

Euronext er også på børs. I fjor hadde konsernet rekordår med en omsetning på 1,63 milliarder euro og et resultat før skatt på 785 millioner euro. Aksjen i Euronext N.V., selskapet som eier og driver børsgruppen Euronext, handles på Euronext Paris under tickerkoden ENX.

– Aksjen har gått som en kule. Det siste halvannet året har den steget med 100 prosent. 50 prosent av resultatet deles ut i utbytte, den andre halvparten reinvesteres.

Om Trump i fri dressur

Euronext er en av Europas største børser, med nesten 2.000 noteringer og Europas største likviditetspool. 25 prosent av alle europeiske aksjer handles daglig gjennom Euronext. Det er mer enn både Londonbørsen, Nasdaq Nordic, Six og den tyske børsen. Likevel har utlendinger i ti kvartaler på rad solgt mer enn de har kjøpt på Euronext Oslo Børs. Og norske børsgiganter flagger ut til fordel for børsen i New York hvor de også har notering. Først var det Seadrill, etterfulgt av Tor Olav Trøims riggsatsing Borr Drilling. Nå har også John Fredriksen-rederiet Flex LNG varslet at de vil bort fra Euronext Oslo Børs. De tre har en samlet børsverdi på over 50 milliarder kroner.

– Hvorfor?

– Vi er ikke negative til dobbeltlisting, for det kan føre til mer interesse begge steder. Men det begynner å bli mye regulering i Europa nå. Vi er overregulert, og spesielt kravet om bærekraftrapportering er ekstremt omfattende. Det som bekymrer oss mest er mangel på stabile rammevilkår. Vi trenger utenlandsk kapital for å investere i norske arbeidsplasser og for å øke BNP. Utenlandsk eierskap er på 40 prosent og synkende. I motsetning til det norske hopplandslaget må det være gode prosesser og høy tillit til det norske markedet som ikke skremmer vekk utlendingene.

– Apropos forutsigbarhet; hvordan ser du på Trump i fri dressur?

– Det er for tidlig å si, men jeg tror det er lurt å se på hva han gjør og ikke hva han sier. Nå er alle i ventemodus og overrasket over alt han har stelt i stand. Trump skaper i hvert fall usikkerhet, og det er ikke bra for noteringsaktiviteten.

Etter en vanvittig noteringsbølge i 2020 og 2021 har det vært færre noteringer på Euronext Oslo Børs. I 2022 gikk 16 selskaper på børs. Året etter ringte syv selskaper i bjellen, og i fjor var tallet 13 børsnoteringer.

– Hva betyr det økonomisk?

– Vi tjener hovedsakelig penger på tre områder. Det største forretningsområdet lokalt på Euronext Oslo Børs er noteringer. Det koster en engangssum å bli notert på børsen, normalt mellom en halv og flere millioner kroner, men det er de løpende årsavgiftene ved å være notert vi tjener mest penger på.

Den nest største inntektskilden er handelsavgifter. Hver gang du kjøper en aksje gjennom en megler, betaler du kurtasje. Litt av den går videre til Euronext Oslo Børs.

– Det er mange som tror at de handler aksjer direkte av oss, men det går ikke.

Den tredje største inntektskilden er salg av markedsdata som kursinformasjon i realtid.

Drømmer om å samle Norden

Den største investoren på Euronext Oslo Børs er Folketrygdfondet, og Staten – ved Næringsdepartementet – eier 30 prosent av verdiene på børsen gjennom selskaper som DNB og Equinor.

– Er det noen bransjer, i tillegg til de tre store du har nevnt, du gjerne skulle hatt på Oslo Børs?

– Ja, nå satser vi litt ekstra på teknologi, hvor vår søsterbørs i Paris er ledende i Europa. Generelt vil jeg gjerne se selskaper fra flere bransjer hos oss, som fast eiendom og farmasi. Nasdaq Norden er sterkere enn oss innenfor begge disse sektorene, mens Euronext Oslo Børs er gode på naturressurser som sjømat og energi. Nasdaq Norden og Euronext er de to ledende børsene i Norden, og det ville gitt mening for det nordiske markedet om disse konsernene ble konsolidert.

– Tror du det skjer?

– Om noen år tror jeg det er på plass. Og det er helt nødvendig, sier børsdirektøren og viser til Draghi-rapporten som ble lagt frem i fjor høst. Mario Draghi er tidligere president for Den europeiske sentralbanken og statsminister i Italia. Rapporten adresserer utfordringene Europa står overfor når det gjelder konkurranseevnen mot USA og Kina. Problemet er at Europas finansmarkeder er for fragmenterte, og da blir det vanskelig å mobilisere nødvendige investeringer for å styrke konkurranseevnen.

– Vi ligger bak USA, og er underlagt flere regler enn dem. For å fremme Europa må kapitalmarkedsunionen speedes opp for å ta opp konkurransen mot USA. Derfor har en sammenslåing av Euronext og Nasdaq Norden en kommersiell verdi for oss. Frem til nå har vi i Euronext hatt en oppkjøpsstrategi. Nå er strategien å vokse mer organisk, med stort fokus på å være ledende gjennom hele verdipapirkjeden. Vi har store pågående prosjekter innenfor oppgjør og clearing, og nye kommersielle produkter lanseres. Vi er likevel åpne for gode oppkjøp. Personlig drømmer jeg om å samle Norden til ett rike. Det gir mening og vil være til det beste for markedsaktørene.

– Og vi drømmer om svaret på quizzen og et kvalifisert gjett på hva hovedindeksen står i 31.12.2025…

– Når det gjelder utviklingen på børsen, får du meg ikke til å tro noe om det. Men det jeg derimot kan si, er at historisk over tid er det ingen tvil om at våre indekser slår sparerenter i banken. Og for å gi deg svaret på oppgaven du har grublet på i snart to timer: Børsbygningen har fire søyler på forsiden og seks søyler på baksiden.