De norske inflasjonstallene for mars vil trolig vise et nytt hopp opp, tror både Handelsbanken Capital Markets og SpareBank 1 Markets.
Forrige måned steg kjerneinflasjonen 0,6 prosentpoeng til 3,4 prosent. Denne gangen øker tempoet til 3,5 prosent, venter sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken og seniorstrateg Dane Cekov i SpareBank 1 Markets.
– Vi har et nytt sesongmønster på matvarer i år, tror Cekov.
Ikke ordinære priskutt
– I stedet for generelle priskutt på utvalgte matvarer, senker kjedene nå prisene for sine kundeklubber, sier han.
– Kiwi gir for eksempel 30 prosent rabatt til medlemmer, i stedet for å senke prisene. Jeg tror ikke slike kunderabatter slår mye ut i SSBs måling av prisene.
Dessuten vil det slå ut at påsken, med store rabatter, i fjor falt i mars, men i år først kommer i april. Det vil kunne trekke april-inflasjonen ned, og kanskje lavere enn Norges Banks anslag på 3,2 prosent, tror Cekov.
Det hindrer ikke at han og Hov for mars venter en høyere kjerneinflasjon enn Norges Banks prognose på 3,4 prosent.
Det var først og fremst høyere norsk inflasjon og lønnsvekst som i forrige uke fikk Norges Bank til å utsette rentekuttet, trolig til september.
Engangseffekter
Total inflasjon, KPI-veksten, økte med hele 1,3 prosentpoeng til 3,6 prosent forrige måned. Norges Bank tror at deler av dette hoppet var engangseffekter, og venter tre måneder på rad fremover på 2,7 prosent.
Cekov venter litt høyere KPI-vekst, 2,8 prosent.
– Strømprisene har falt mye, men matvareprisene er jokeren.
Lønnsoppgjøret i havn
Mandag endte meglingen i frontfagsoppgjøret med en lønnsramme på 4,4 prosent, like under Norges Banks anslag på 4,5 prosent.
Men faktisk lønnsvekst kan ende langt høyere, hvis vi får samme utvikling som i fjor. Da endte rammen på 5,2 prosent, men faktisk gjennomsnittlig lønnsvekst på 5,6 prosent.
– Hva tilsier at ikke også årets lønnsvekst blir langt høyere enn rammen på 4,4 prosent?
– Først og fremst at ledigheten i yrkesgrupper som ikke omfattes direkte av frontfagsoppgjøret nå stiger, sier Cekov.
– Det gjelder tjenestesektoren og yrkesgrupper som ingeniører, helsefag, IKT og konsulenter, grupper som fikk høyere lønnsvekst enn gjennomsnittet i fjor.
Mindre bonuser
Seniorøkonom Kyrre Aamdal i DNB Markets peker også på at frontfagsrammene over tid faktisk har truffet bra.
– Vi kan oppleve at noen som står utenfor frontfagsområdet også i år får høyere lønnsvekst, men vi ser ikke noen voldsom vekst i produktiviteten i fastlandsøkonomien, understreker Aamdal.
– Mye av lønnsveksten i 2024 var basert på bonuser for 2023, og jeg tror ikke vi får samme effekt i 2025 av et svakere 2024. Selv om det er en liten oppsiderisiko, tror jeg rammen for i år er et godt utgangspunkt for samlet lønnsvekst.
Aamdal tror derfor at Norges Bank vil vurdere å senke sitt lønnsvekstanslag ved neste korsvei.
– Men om de senker sin prognose til 4,4 prosent, betyr ikke det stort for inflasjonsprognosen og Norges Banks øvrige anslag fremover.
Cekov tror ikke Norges Bank senker sin prognose, og peker heller på at en ramme på 4,5 prosent eller høyere kunne fått sentralbanken til å heve sin lønnsvekstprognose.
