– Dersom tollsatsene står seg, vil inntjeningen på Oslo Børs høyst sannsynlig havne under dagens markedsforventning. Det tror jeg imidlertid var forventningen på kjøpersiden i forkant også, sier Storebrand-forvalter Hans Thrane Nielsen etter Donald Trumps tollsjokk.
Trump kastet rundt seg med tollsatser foran Det hvite hus onsdag kveld, men er åpen for forhandlinger.
– National leaders, call me, sa Trump.
Investorene likte likevel ikke annonseringen og sendte aksjemarkedet rett ned. Thrane Nielsen mener likevel Oslo Børs er et godt sted å være på litt lengre sikt.
– Lavere internasjonal handel var åpenbart ventet, men det som kom senker langsiktig «target» for hovedindeksen på Oslo Børs (OSEBX) med mer enn 50–100 indekspunkter, det tviler jeg på, sier Thrane Nielsen.
Men utfallsrommet på kort sikt er som vanlig betydelig når det gjelder en aksjeindeks i en liten åpen økonomi.
– I vår levetid har vi opplevd stadig økende internasjonal handel og økende velferd. De fleste land i verden er blitt mer interessert i handel. Det som skjer i dag, hvor den største økonomien i verden vil innføre mer toll, gjør at kanskje den trenden med mer handel skal snu. Det må vi forstå og lære av, sier forvalteren.
En god børs å tjene penger på
Thrane Nielsen startet i Storebrand høsten 1998 og har levert 2 prosent årlig meravkastning i 27 år. Totalt er det snakk om 550 prosentpoeng netto meravkastning i perioden 1998 til første kvartal 2025. Denne uken holdt han webinar om Oslo Børs. Hvordan finner han feilprisede aksjer?
– Først må du ha en børs som har mye feil. Små åpne økonomier, med litt perifere børser som den vi har her hjemme, har ofte litt rare prisinger, sier Thrane Nielsen.
I teamet er det fire forvaltere som bare følger Oslo Børs.
– Hvert år har vi klart å grave opp godsaker hver for oss. Modellen har vært den samme. Den er laget for over 30 år siden, basert på hva vi lærte på skolen og hva vi har sett på Oslo Børs i 40 år. Med disse raritetene har vi klart å stille sammen porteføljer som har gått ganske bra. Så litt kapasitet, litt flaks, og et marked som ligger godt til rette for å være litt smartere enn gjennomsnittet, forklarer Thrane Nielsen.
Et kjennetegn ved Oslo Børs er at den har mange selskaper som opererer innenfor sykliske næringer. Eksempler på dette er shippingselskaper, men også olje- og gassprodusenter og banker. Til gjengjeld er det få store stabile selskaper innen farmasi og telekom.
– Frem til 2005 så var norsk lønnsomhet hakket dårligere enn i Sverige, Finland og Danmark, men så har norske selskaper blitt flinkere til å tjene penger. Flere har fått formålsparagraf at de skal ha avkastning på kapitalen. De skal tjene penger for aksjonærene. Det gjør at de siste 20 årene har norske bedrifter tjent omtrent det samme som naboene i Norden. Det svinger mer her.
Svingningene åpner rom for gode investeringer, dersom man klarer å treffe riktig.
– Norske selskaper blir av og til veldig billige og veldig dyre. Det skjer litt sjeldnere rundt oss, men det er en kjempefordel dersom man er en aktiv forvalter på lille Oslo Børs, sier Thrane Nielsen.
– Vi har næringer som noen ganger tjener absurd mye penger. Bare husk i 2022 for olje- og gassnæringen, som følge av den svært triste krigen i Ukraina. Vi har shipping, som går fra høye topper og dype daler, men vi har også en banknæring som har vært brukbar syklisk. Bank nyter godt av at vi har hatt høy boligprisvekst i over 30 år. Når etterspørselen etter lån tiltar, så hjelper det til å stabilisere lønnsomheten.
Spår godt år for oljetungvekterne
Oljeselskapene på Oslo Børs startet året forrykende på aksjefronten, men falt deretter et godt stykke ned fra toppene. Nå peker imidlertid pilene igjen oppover, i takt med at oljeprisen har steget.
– Vi er inne i det kanskje femte året på rad med veldig god inntjening. Det skyldes et stramt oljemarked og Opec som siden slutten av 90-tallet har hatt kontroll på prisen, og en svært trist krig i Øst-Europa. Det ser ut som oljeselskapene skal gå mot et godt år, men det er et «men». Opecs kontroll på oljemarkedet er noe svekket.
For etter flere år med god oljepris skjer det som alltid skjer. Tilbudssiden øker ettersom flere land vil utvikle og selge olje fordi det er lønnsomt å utvinne den.
– Det er tøffere i år for Opec å holde markedet stramt. Samtidig begrenser USAs press mot Iran og Venezuela tilbudet noe. Om Trump lykkes med å holde Iran unna markedet, så blir det et femte godt oljeinntjeningsår her hjemme, tror Thrane Nielsen.
Men for leverandørene, slik som seismikk- og riggselskaper, er det et problem at oljeselskapene har lært av tidligere feil og blitt mer edruelige med pengebruken.
– Norge har en veldig god oljeservicenæring, men oljeselskapene har holdt veldig igjen på investeringer. Riggmarkedet har vært OK, men ingen fest. Seismikkmarkedet har vært ganske trist. Man har hatt mange undervannsutbygginger, altså billige utbygginger med kort tid for oljeselskapene å få ut penger. Offshore-boomen man kanskje håpet på for noen år siden, har latt vente på seg.
De tre F-ene
Foruten olje og gass har Oslo Børs tre store næringer som alle har forbokstaven F. Det er snakk om forsvar, fisk og finans.
Høvdingen blant forsvarsaksjene er Kongsberg Gruppen, som har hatt en enorm børsutvikling i lys av økte forsvarsbudsjetter. Aksjekursen er opp 387 prosent de siste tre år, mens hovedindeksen er opp 20 prosent.
Det er nesten bobletendenser, mener Thrane Nielsen.
– Det er vel nesten såpass, men disse aksjene har vært et eventyr for mange av fondene våre de siste fire årene. Denne typen kursoppgang skjer sjelden på Oslo Børs. Den skjer både fordi Kongsberg Gruppen er et godt selskap og at vi har hatt en reprising og ordreinngang som er unik for norsk industri. Det har skjedd lignende kursbevegelser i Tomra de siste 40 år, men denne er sjelden. En aksje som i dag handler på 40–45 ganger årets forventede rekordresultat, er uvanlig på Oslo Børs.
– Det ser ut som man diskonterer en fryktelig lang periode med store forsvarsinvesteringer. Man diskuterer mange år med, i grenseland, krig i vårt nærområde, og man regner med at alle pengene som skal brukes går til Europa. Det er ikke utenkelig at Sør-Korea og USA, land som har god forsvarsindustri, vil ta en del av denne kaken. Industriselskaper på 45 ganger rekordinntjening er dyrt. Om ikke boble, så er det en svært høy prising av aksjen, sier Storebrand-forvalteren.
Et stort «men» i laks
Men mange av sektorene på Oslo Børs har tjent mye penger i mange år, det er ikke bare olje som er i høykonjunktur. Det er også oppdrett og fisk. I takt med at norsk lakseeksport har vært fantastisk, godt hjulpet av svak krone og til dels god drift.
– Aksjene har vært svake i tre måneders tid. Mange har falt. Noe er fordi det er færre sykdommer enn i fjor. Det er mer biomasse og mer laks på markedet. Prisen har falt fra «veldig god» til bare «god». Aksjene har falt litt mye, sett opp mot at de tjener 20–30 kroner pr. kilo for sløyd laks.
Så er det et «men», linket til USA. Chile, som er verdens nest største eksportør, er ikke direkte konkurrent for oss i Europa og Norge, men norske produsenter eksporterer mye til USA og oppdrett er næringen som selger mest til USA.
Trump innførte 15 prosent toll på alle varer fra Norge. Lakseaksjene på Oslo Børs falt stygt på annonseringen.
– Laksen må finne nye områder enn USA. Det er et wild card vi må følge med på gjennom første kvartal.
Thrane Nielsen liker imidlertid sektoren og favoritten er Austevoll.
– Rett og slett fordi den er klart billigst. De driver middels og har stort potensial på drift og strategiske grep. De består av mange små selskaper, som nok ville vært verdsatt høyere om man justerte litt på byggverket, sier forvalteren.
Kjøp bankaksjer, men ring banken
Finanssektoren på Oslo Børs har vært et godt sted å være som investor i år.
– Det ble ikke rentesenking nå heller, gode nyheter for norske bankaksjer, konkluderer Thrane Nielsen.
Henvisningen er til Norges Bank som nylig holdt renten i ro på 4,50 prosent.
– Nordmenn har mye gjeld, forhåpentligvis som de kan betjene på en god måte. Men Norges Bank rentesetting er med på å bestemme inntjeningen i norske banker. Lønnsomheten i fjor var særdeles god. I år blir den lavere, det skyldes både litt mindre rentemargin, men også litt lavere engangsinntekter fra salg av virksomhet.
– Mange av de mellomstore og store bankene ligger på en årlig kapitalavkastning på 14–15 prosent. Har man sånt på en børs er det et veldig godt tegn. Dette er i europatoppen av lønnsomhet for bank.
– Rentemarginen, særlig innskuddsrentemargin er uvanlig høy. Jeg vil tippe at dette skal et stykke ned, på grunn av konkurranse. Gledelig at det er lønnsomt for oss som har egenkapitalbevis, men boliglånskunder bør ta en telefon til banken og sjekke ståa. De som har innskudd plassert på tidsinnskudd i bank, sjekk renta. Kanskje pengemarkedsfond kan være en bedre løsning.
