Det er ny runde nedover på europeiske og asiatiske børser onsdag etter at USA-børsene falt gjennom tirsdagen.
Markedet lar seg sjokkere av handelskrig, resesjonsfrykt og stupende oljepris. Men over natten skjedde noe spesielt: Den amerikanske 30-årsrenten klatret til over 5 prosent. Senest på mandag var den nede i 4,34 prosent.
Verdens viktigste rente, den amerikanske tiårsrenten, har siden mandag morgen frem til kl 06:00 norsk tid onsdag klatret fra 3,90 prosent til 4,50 prosent.
– Dette er nytt. Det er ikke meningen at markedet skal oppføre seg på denne måten. Når aksjemarkedene faller som nå, så skal rentene ned – ikke opp!, sier Pål Ringholm, investeringsdirektør i PKH og tidligere analysesjef for kredittavdelingen i Sparebank 1 Markets.
I løpet av 2-3 timer har imidlertid rentene komme noe ned igjen. Tiårsrenten har korrigert fra en topp på 4,52 prosent til 4,36 prosent. Dette har sørget for at amerikanske futures plutselig ikke er blodrøde lengre.
Margin Calls? Kina selger?
De lange amerikanske rentene er nå høyere enn før Donald Trumps «Liberation Day» for én uke siden. Vanligvis faller lange renter når aksjemarkedet stuper og resesjonsfrykten øker. Nå er det imidlertid en inflasjonsdrivende handelskrig som er årsaken til uroen.
Ole S. Hansen, strateg i danske Saxo Bank, skriver på X at rentene fortsetter å stige til tross for børsfallet, noe som signaliserer at amerikanske statsobligasjoner er i ferd med å miste sin status som «safe haven» grunnet det enorme budsjettunderskuddet og inflasjonsbekymringer. Han viser til at gullprisen ikke faller til tross for rentehoppet. Vanligvis faller gullprisen når rentene stiger.
«Vi har gått inn i en potensielt farlig fase. Se opp for dagens statsobligasjon-auksjon», skriver han på X.
Til Finansavisen sier Dane Cekov i SpareBank 1 Markets at «det som skulle være en trygg havn er det kanskje ikke lenger».
Pål Ringholm har tre mulige forklaringer på at rentene stiger tross børsfallet.
– Min første tanke i morges var: «hvem er det som trenger penger?» Er det én eller flere institusjoner, eller hedgefond, som har noe margin calls?
– Den andre tanken var: kan det tenke seg at den nest største eieren av amerikanske statsobligasjoner, nemlig Kina, selger?
– Den tredje forklaringen bunner ut i at USAs storhetstid er over. Men jeg tipper at det rentehoppet vi ser nå handler mest om likviditet, altså de mer kortsiktige forklaringene, sier han.
Advarer mot stagflasjon
USAs gjengjeldelsetoller mot 60 land er nå trådt i kraft. Det nyeste er at USA nå har en 104 prosent importavgift på kinesiske varer. Doblingen av importavgiften skjedde etter at Kinas svarte USA med egne importavgifter.
– Hvis Donald Trump kjører beinhardt videre med handelskrigen, da blir det stagflasjon og da skal renten opp. Da må investorer posisjonere seg, sier Ringholm og fortsetter:
– Trump gjennomfører det som han tror er riktig, men som økonomisk sett kommer til å kaste millioner av mennesker ut i arbeidsledighet.
