Debatten om formuesskatt skal tas hele veien til retten, dersom Lars Oscar Øvstegård får det som han vil.
Tidligere i vår sendte han inn søksmål til Finansdepartementet.
I søksmålet hevder han at skatten er ulovlig. Øvstegård har fått med partner Jan Magne Langset i Simonsen Vogt Wiig på laget. Han praktiserer ikke skatterett, men har spesialisert seg i EU/EØS og konkurranserett.
Søksmålet baserer seg heller ikke på skatterett – men grunnloven. Nærmere bestemt mener duoen at formuesskatt er konfiskatorisk, og dermed gir krav til erstatning, basert på paragraf 105.
Finansdepartementet er rykende uenig.
– Ikke rettslig grunnlag
I svarbrevet, som Finansavisen har lest, skriver departementet at det «bestrider kravet i sin helhet.»
Øvstegård kan ikke «gå til sak for å få fremmet deler av formuesskatten ugyldig, når det ikke vises til et konkret skattevedtak som skal prøves,» skrives det videre.
De avviser «under enhver omstendighet» at grunnloven er godt nok grunnlag.
«Ingen av kildene det er vist til i søksmålsvarslet, kan underbygge at ileggelse av formuesskatt er i strid med Grunnloven,» er dermed departementets dom.
De konkluderer med at de vil rådgi at saken avvises dersom Øvstegård tar den videre.
– Et angrep mot rettssikkerheten
Det har Øvestegård, som driver utleie av næringseiendom i Ørsta, tenkt til å gjøre. Han reagerer kraftig på svaret:
– Jeg blir skattet av verdier jeg ikke har tatt ut. Staten krever penger for noe som bare finnes på papiret, og når de i tillegg avviser saken uten å behandle den skikkelig, opplever jeg det som et overgrep mot rettssikkerheten.
Langset mener svaret var som ventet.
– Dette er en helt vanlig taktikk fra statens side, og blir en prosessuell diskusjon. Det er retten som tar stilling til om saken har tilstrekkelig aktualitet eller ikke. Jeg er ikke bekymret for om vi får det på plass.
– Er det litt søkt å basere et skattesøksmål på grunnloven? Bør man ikke i alle fall også ha med skatterettslig begrunnelse?
– Vi har ikke tenkt å lene seg på grunnloven alene. Men et sted går grensen for hva borgerne skal finne seg i, i forhold til hva som er konfiskasjon. Det er det som er det sentrale elementet. Vi sier ikke at et års urimelighet er tilstrekkelig til at staten kan dømmes, men det er urimeligheten over tid, sier Langset, og legger til:
– Det er ikke noe tvil om at dette er i skjæringspunktet mellom jus og politikk. Men jeg skal ikke blande meg inn i politikken, jeg holder meg til jussen.
– Grenseløst arrogant
Politikerne blander seg mer enn gjerne: Selv uten skatteadvokater har Øvstegård fått sterk støtte fra borgerlige toppolitikere. Finansavisen har tidligere skrevet at både Erna Solberg (H) og Sylvi Listhaug (FrP) har reist til Ørsta for å besøke vestlendingen.
Det samme har stortingsrepresentant Alfred Bjørlo (V), som også ønsker å utfordre finansminister Jens Stoltenberg (Ap) på svarbrevet.
– Jeg synes det er helt uholdbart at Finansdepartementet behandler norske småbedriftseiere på denne måten, det er grenseløst arrogant, sier Bjørlo.
Onsdag har han sendt inn skriftlig spørsmål til Stoltenberg via Stortinget.
«Hvordan forsvarer finansministeren at utenlandske eiere blir skjermet for formuesskatt av hensyn til investeringer og kapitaltilgang, mens norske småbedriftseiere ilegges formuesskatt på arbeidende kapital de ikke har realisert – og samtidig nektes rettslig prøving fordi staten hevder de ikke har rettslig interesse?» lyder spørsmålet.
Stoltenberg har seks hverdager på å svare.
