Da coronapandemien traff verden med full styrke våren 2020, skjønte aksjemarkedet raskt at konsekvensene ville bli enorme for det internasjonale reiselivet: flyselskaper, cruiserederier, hoteller og restauranter var blant aksjene som falt aller mest.
Konsekvensene ble flere store konkurser, restruktureringer og nedsatt kapasitet. Sakte, men sikkert har bransjen jobbet seg tilbake, og 2024 var på mange måter det nærmeste man har kommet et normalt år siden 2019.
Riktig nok en ny normal, med nye eierkonstellasjoner og reviderte forretningsmodeller. I en del tilfeller også betydelig mer gjeld å betjene.
Coronasjokket tydeliggjorde for alle hvor sårbar denne bransjen er for eksterne sjokk, som også var tilfelle etter terrorangrepene 11. september 2001 og finanskrisen i 2008–09. Man kan jo nesten lure på hvorfor investorer vil seg selv så vondt og utsette seg for en slik risiko.
De seneste ukenes utvikling har bragt tilbake ubehagelige minner. Den eskalerende handelskrigen, med høye tollmurer, generell proteksjonisme og uforutsigbare valutasvingninger, kan legge store føringer på de globale reisemønstrene.
De dramatiske børsdagene etter 2. april – da Donald Trump kunngjorde USAs tollsatser mot resten av verden – falt reiselivsaksjene markant. Storbanken UBS var raskt ute med å nedjustere en rekke flyaksjer.
Det åpne spørsmålet er i hvor stor grad handelskrigen vil påvirke de globale reisemønstrene.
Donald Trump har på kort tid klart å irritere på seg det meste av verden, og det er derfor ingen overraskelse at lysten til å reise til USA allerede er blitt hardt svekket. 17,4 prosent færre europeere besøkte USA i mars i år sammenlignet med samme måned i fjor, ifølge tall fra US International Trade Administration. Nedgangen er jevnt fordelt på viktige markeder som Storbritannia, Frankrike og Tyskland. Rapporter om europeere som er blitt mistenkeliggjort og nektet adgang til USA ved ankomst, har neppe hjulpet.
Markedet for langdistanseflyvninger frem og tilbake over Atlanterhavet er svært lukrativt for flyselskapene, og de følger derfor utviklingen med argusøyne.
Samtidig er det ikke til å legge skjul på at den sterke dollaren har gjort det dyrt å besøke USA. Dersom Trump skulle lykkes i å svekke dollaren betydelig, slik han tilsynelatende ønsker, kan det virke i motsatt retning. For de fleste forbrukere er tross alt prisen viktigere enn prinsipper.
For nordmenn er det også blitt merkbart dyrere å reise til eurolandene. Den tyrkiske liren er kanskje blitt et mer aktuelt alternativ for de som søker seg til sydligere strøk. De fleste vil nok strekke seg langt for å ikke måtte droppe en lenge etterlengtet feriereise, men mange turer kan kategoriseres som konsum som tilter mer mot «nice to have» enn «need to have». Da er det naturlig at urolige tider fører til færre, kortere og billigere turer enn ellers.
Fredag kom University of Michigans rapport om svekket forbrukersentiment i USA; ikke siden 1981 har befolkningen ventet høyere inflasjon ett år frem i tid. Samtidig fryktes høyere arbeidsledighet. Forbrukertilliten er nå på det laveste nivået siden sommeren 2022, og den har falt med 30 prosent bare siden desember.
Allerede før det var signalene bekymringsverdige: amerikanske forbrukere brukte 6 prosent mindre på billetter i starten av 2025 sammenlignet med samme periode i fjor, ifølge Bank of Americas analyse av kundenes kortbruk.
Flere flyselskaper taper penger på sin vanlige drift og er avhengige av samarbeidsavtaler med kredittkortleverandører for å gå i pluss. Bransjen har nok av utfordringer fra før, som blant annet at luftrommet over Russland er stengt for vestlige selskaper, og at det er store forsinkelser i leveransen av nye maskiner.
Men, reiselivsaksjene snudde raskt opp igjen da Trump – etter noen dagers betenkningstid – varslet 90 dagers utsettelse av tollsatsene. Dette er definitivt en skvetten bransje når den globale uroen tiltar.
Henrik Sommerfelt
Leder for Skandinavia, CMC Markets
