Dette skriver utenlandske aviser på lederplass
Donald Trumps fredsultimatum til Kyiv er en parodi på freden han skulle skape ved å avslutte Russlands krig mot Ukraina. Trumps påstand om at han kunne få til en fredsavtale på 24 timer var utrolig. Like utrolig har inkompetansen og kynismen i administrasjonen hans vært.
Amerikansk anerkjennelse av russisk suverenitet over Krim – den første voldelige anneksjonen av territorium i Europa siden 1945 – vil ikke bare oppmuntre Vladimir Putin til å fremme ytterligere krav i Ukraina og andre tidligere sovjetstater, men også gi despoter andre steder mot til å krenke grenser. Kina, med sine ambisjoner om Taiwan, vil merke seg dette.
Trumps Krim-innrømmelse til Putin er spesielt graverende fordi formell anerkjennelse ikke tidligere har vært et russisk krav for en avtale. Å insistere på noe som er en rød linje for Kyiv, risikerer å sprenge forhandlingene. Alt tyder så langt på at Trump da vil legge skylden på Ukraina, stanse all støtte og oppheve sanksjonene – og kaste Europa ut i kaos. Moskva vil stå igjen som vinner.
«Du ble gitt valget mellom krig og vanære. Du valgte vanære, og du vil få krig.» Historikere strides om hvorvidt Winston Churchill virkelig sa dette til Neville Chamberlain om München-avtalen med Nazi-Tyskland i 1938. Men det risikerer å bli Trumps politiske ettermæle – med mindre Kyiv og dets europeiske allierte klarer å få ham til å snu.
Vladimir Putins missilangrep mot sivile i Kyiv river vekk de falske påskuddene for den russiske diktatorens invasjon av Ukraina. Angrepet avslører hva krigen handler om: Vladimir Putin, en fiende av USA, ønsker å underlegge seg Ukraina som en fri nasjon. Donald Trump har gitt Putin flere muligheter til å inngå fred, men appellene blir besvart med raketter mot boligblokker.
Titusenvis tar farvel med paven i Peterskirken – og dokumenterer det med selfies med liket. Dette massefenomenet viser hvordan smarttelefonen ødelegger sorgen. Og det avslører at de besøkende setter seg selv i sentrum.
Donald Trumps korstog mot amerikanske universiteter mangler sidestykke. Men krisen i USA innebærer også muligheter for europeiske universiteter. Én mulighet kan være at Harvard University åpner en filial i Sverige.
