– Jeg er ekstra godt fornøyd med at vi leverer bra på tvers av alle områder i dette kvartalet. Det var solid produksjon, vi har hatt gode salgsvolum og den kommersielle håndteringen i markedet har vært veldig god, sier Yara-sjef Svein Tore Holsether.

Dermed fikk Yara-sjefen en solid revansje med tanke på hva som skjedde på tampen av fjoråret. Da Yara i begynnelsen av februar la frem fjerdekvartalstallene, var resultatet preget av en rekke negative engangseffekter og aksjen falt 7,1 prosent. 

Denne gangen leverte gjøldselgiganten et driftsresultat før av- og nedskrivninger, og eksklusive spesielle poster, på 638 millioner dollar. Det var opp fra 435 millioner dollar i samme kvartal i fjor, og 120 millioner dollar høyere enn estimater innhentet av Infront. 

Det betyr at ebitda var rundt 1,25 milliarder kroner bedre enn forventningene.

«Ifølge data fra vårt analyseteam er Yara den mest shortede europeiske aksjene i kjemisektoren. Vi vet ikke helt hvorfor det er slik, men dagens resultater burde dempe de kortsiktige driftsbekymringene,» skriver Citi-analytiker Sebastian Satz i en analyse.

Yara-aksjen er opp rundt 5 prosent til 342 kroner fredag formiddag. Hittil i år er oppgangen nesten på 15 prosent. 

Alle typer energi

– I dette kvartalet er det vår europeiske virksomhet som står for en god del av forbedringene. Selv om de høye energiprisene gjør at denne delen av Yara ikke er i nærheten av å ha de samme spillereglene som resten av verden, har de levert godt på alt de selv kan påvirke, sier Holsether.

Europeisk industripolitikk har vært en av Holsethers kjepphester i lang tid. Og igjen tar han et oppgjør med en feilslått politikk.

– Selv om vår europeiske virksomhet leverer bra denne gangen, er min bekymring at vi hadde leverte langt bedre hvis vi hadde hatt noe som ligner på like energipriser med våre konkurrenter utenfor Europa. Det er derfor viktig at Europa tar inn over seg det som kom frem i Draghi-rapporten, sier Holsether.

Les også

– Det er et stort gjennombrudd

Yara-sjef Svein Tore Holsether er fornøyd med at EU endelig vil innføre toll på russisk gjødsel. Men både tempoet og ambisjonsnivået bør økes, mener han. 

I fjor høst la den tidligere europeiske sentralbanksjefen Mario Draghi frem en rapport om europeisk konkurransekraft, med et særlig fokus på hvordan Europa kan styrke sin globale posisjon i møte med økende konkurranse og geopolitiske utfordringer.

I rapporten kom det frem at strømprisene er to–tre ganger høyere for bedrifter i EU enn i USA. Draghi oppfordrer dermed EU-landene til å lage en felles plan for dekarbonisering og konkurranseevne, bygge ut infrastruktur, forenkle reguleringer og øke støtten til fornybar energi.

– President Donald Trump sier «drill baby, drill». Må Europa gjøre det samme?

– Ja. Selv om vi fortsatt skal ha høyt fokus på det grønne skiftet, må vi ha alle typer energi for å ha en konkurransedyktig industri med leveranser av produkter som samfunnet er helt avhengig av. Når utbygging av fornybar energi tar for lang tid, er bruk av gass med karbonfangst og -lagring viktig for å redusere utslipp.

Godt rigget

– Det er fortsatt slik at de store energiinvesteringene skjer andre steder enn i Europa. Det er både ekstra ille og skuffende i og med at Europa er den regionen som sliter tydeligst med de høye energiprisene. Dette vil skape nye avhengigheter, som da vi tidligere importerte store mengder russisk gass, fortsetter han.

Ifølge Yara-sjefen har selskapet nå i fem år vært preget av forstyrrelser i verdikjedene. Det startet med pandemien i 2020 og fortsatte med Ukraina-krigen og skyhøye energipriser, spesielt i Europa.

Det førte til at store deler av europeiske gjødselproduksjon ble ulønnsom og derfor stengt ned.

– Nå treffes hele verden av geopolitisk usikkerhet og mulige handelsbarrierer. Men vår globale tilstedeværelse, og den fleksibiliteten vi har i vårt system, gjør oss godt rigget til å håndtere denne krevende situasjonen, sier Holsether.

Han mener Europa ikke kan tillate seg å havne i en posisjon der viktig industri blir lagt ned på grunn av energimangel. Norge spiller derfor en viktig rolle i å løse dette problemet.

– De høye energiprisene er isolert sett et større problem for Europa enn for Yara. Men når konsekvensen er at vi har energikostnader som hverken husholdninger eller industrien kan leve med, så har vi et stort problem. Derfor må vi utvikle olje- og gassindustrien på en så skånsom måte som mulig, sier Holsether.

Les også

Yara-sjefen drømmer om USA

Yara når ikke sine avkastningsmål på grunn av høye europeiske gasspriser. Nå skal hele virksomheten gjennomgås, og det betyr økt produksjon i USA, ifølge Yara-sjefen.