Fredag skrev Finansavisen om Deutsche Banks nye (nær) dommedagsprognoser for dollaren, da det ventes et kraftig fall også mot norske kroner.

Deutsche er langt fra alene i leiren om troen på dollarsvekkelse.

Nordeas makrostrateg Philip Maldia Madsen skrev fredag at dollaren «flørter med en tillitskrise», og pekte på Trump-administrasjonens mål om deglobalisering, videre på økt inflasjon og lavere vekst via toll, og til slutt på svekket tillit til USA.

Sjeføkonom Jan Hatzius i Goldman Sachs advarer også nå om at den nylige svekkelsen av dollaren på fem prosent bare er begynnelsen. Basert på historiske data om hvor sterk dollaren er og hvordan det tidligere har spilt seg ut, forteller meglerhuset:

«De eneste sammenlignbare periodene var på midten av 1980-tallet og tidlig på 2000-tallet, og begge endte med en dollarsvekkelse på 25–30 prosent.»

Bank of America kommuniserer også til sine kunder at det er negative til dollaren. Tollusikkerhet, spørsmål om Feds uavhengighet og kapitalflyt bort fra USA har gjort risikopremien på dollaren strukturell. Meglerhuset mener svekkelsen kan akselerere hvis handelsforhandlinger bryter sammen.

Dobbel skade

Derivatguru Charlie McElligott i Nomura mener dollarfallet handler mindre om kortsiktige faktorer som politikk og renter, og mer om at globale investorer i et tiår var tungt overeksponert mot amerikanske aktiva uten valutasikring («US exceptionalism»). Nå straffes de dobbelt – både av fallende amerikanske aktiva og en svekket dollar. Dette brede, strukturelle skiftet i investorposisjoneringen er en viktig drivkraft bak den vedvarende dollarsvekkelsen, slåes det fast.

UBS-strateger ledet av Shahab Jalinoos mener dollaren svekkes strukturelt fordi amerikanske lange statsobligasjoner nå oppfattes som risikable aktiva i stedet for sikre havner, samtidig som global kapital i økende grad flykter fra USA. Markedet er i en fase av prisoppdagelse, der det forsøker å finne et nivå på dollaren og renteforskjeller som gir tilstrekkelig risikopremie for å holde amerikanske aktiva. Politisk uro, press på Fed og en vedvarende handelskrig – spesielt mot Kina – forsterker denne dynamikken og gjør at dollaren ventes å svekke seg ytterligere frem mot slutten av 2025.