DRAUGEN, NORSKEHAVET: – Dette er oljepolitikken vi ville ført hvis FrP fikk styre alene, sier stortingsrepresentant og energipolitisk talsperson Marius Arion Nilsen (FrP).
Det fikk stor oppmerksomhet da partileder Sylvi Listhaug i januar fastslo i VG at hun vil pumpe olje i 100 år til, på Gina Krog-plattformen i Nordsjøen.
På Draugen-plattformen i Norskehavet beskriver nå Nilsen, sammen med nestleder Hans Andreas Limi, hvordan partiet vil realisere det målet overfor Finansavisen.
Tiltakene er mange (se faktaboks). Partiet vil blant annet utvide de forhåndsdefinerte områdene, øke bevilgningene til Sokkeldirektoratet og utfordre selskapene til å legge frem planer for økt produksjon så raskt som mulig.
Med den «drill-baby-drill»-politikken håper FrP å nå Sokkeldirektoratets høyproduksjonsscenario.
– Det er en storsatsing for olje og gass. Det kommer Europa til å trenge i lang, lang tid. Selv om de påstår at de skal redusere avhengighetene av det, så er det fremdeles fysikkens lover og regler som gjelder for dem og, sier Nilsen.
– Har ikke den samme troen
Bransjen selv ønsker åpenbart slike satsinger velkommen. Snakkisen på oljemessen ONS i august var Aker BP-sjef Karl Jonny Hersviks ønske om politiske tiltak lignende oljeskattepakken fra 2020. Han fremførte det budskapet i DN. I samme avis rykket Harbour Energy-sjef Michael Zechner ut søndag og ba om noe lignende.
FrPs tiltak
1. Utlyse 26. konsesjonsrunde og gjenoppta praksisen med regelmessige konsesjonsutlysninger.
2. Utvide de forhåndsdefinerte områdene (TFO), gjeninnsette blokkene som ble ekskludert i budsjettforhandlinger de siste årene, og åpne flere blokker for leting og utvinning.
3. Komme med en plan for rammevilkår og tiltak som legger til rette for økt letevirksomhet etter olje og gass i nærheten av områder med eksisterende infrastruktur.
4. Øke bevilgningen til Sokkeldirektoratet for mer utforskning og kartlegging av norsk sokkel.
5. Igangsette innsamling av seismiske data for Barentshavet nord til petroleumsselskaper, med formål om å redusere risiko og øke aktiviteten i området.
6. Utrede hvorvidt en gjeninnføring av leterefusjonsordningen kan bidra til en økning i letevirksomheten, og gjøre en kost-nytteanalyse av tidligere leterefusjonsordning opp mot dagens løsninger.
7. Bidra med rammevilkår og betingelser som legger til rette for raskere igangsettelse av drivverdige funn.
8. Utfordre selskapene til å legge frem planer for å øke produksjons- og eksportkapasiteten på eksisterende felt.
9. Fremskynde arbeidet med en eksportløsning for gass fra Barentshavet.
10. Gå i dialog med EU om en felles finansieringsløsning for gassinfrastruktur fra Barentshavet til Europa.
11. Sikre at den definerte iskantsonen er dynamisk, slik at nye områder som reelt blir tilgjengelige, kan åpnes for ny aktivitet.
12. Konsekvensutrede LoVeSe for åpning av olje- og gassproduksjon.
13. Utrede muligheten for bygging av gasskraftverk på land eller offshore for fremtidig selvforsynt kraftproduksjon for offshore-felt.
14. Sikre utdanningskapasitet for petroleumsrelaterte utdanninger.
15. Utarbeide et regelverk som åpner for at det kan gis lisens til enkeltselskaper i samarbeid med Petoro.
16. Be Petoro forvalte porteføljen sin aktivt ved å selge seg ut av felt som kan utvikles bedre ved annet eierskap.
17. Redegjøre for status og vurdering av NZIA-direktivet fra EU angående pålegget om CCS-lagre.
Men det er ikke helt slike tiltak FrP-toppene ser for seg.
– Vi har troen på en offensiv letepolitikk, og jeg er ikke sikker på at man da trenger en ny skattelettepakke. Det var en særstilling på grunn av corona, sier Nilsen, og fortsetter:
– Dette er en såpass lønnsom bransje at det burde være fullt mulig å forsvare og rettferdiggjøre investeringer uten en slik pakke, men det forutsetter at du har et rammeverk som er forutsigbart. Du må ha partier som står opp for næringen, slik FrP gjør.
Oljetoppenes advarsel er at verftene vil stå tomme om to år, dersom ikke politikken legger til rette for en fortsatt satsing på olje og gass. Det scenarioet bekymrer også FrP-politikerne.
– Men det er fordi det ikke utlyses nye konsesjonsrunder, og ikke åpnes for leting i nye områder. At SV nå har fått stoppet utlysning av 26. konsesjonsrunde, betyr ikke så mye i dag, men det betyr noe hvis du ser 10 til 20 år frem i tid. Det får følgeeffekter, sier Limi.
– De andre partiene mener jo at det er havvind som skal støttes, og at det er det leverandørindustrien skal levere til. Vi har ikke den samme troen på det, supplerer Nilsen.
Litt skattelette
Noe skattelette vil de likevel gi. For å øke letingen vil partiet vurdere å gjeninnføre leterefusjonsordningen, som gir oljeselskaper mulighet til å få refundert skattefradraget for letekostnader.
Den ble avviklet av forrige regjering, etter FrP hadde gått ut.
– Erfaringen fra sist var at vi fikk inn mindre aktører, og det viste seg å være utrolig vellykket. Det har også blitt en konsolidering av store aktører som har trukket seg fra norsk sokkel, så det hadde ikke vært feil å få inn en bredere bukett med selskap som kan bidra til innovasjon og konkurranse, sier Limi.
Venstre-stopp?
Spørsmålet er hvor realistisk slike gjennomslag er.
SV har brukt posisjonen som budsjettpartner til å oppnå flere seiere i klimapolitikken. Limi beskriver situasjonen, der et lite parti som SV får store gjennomslag hos en mindretallsregjering som er avhengige av deres stemmer, som krevende.
– Ved et eventuelt regjeringsskifte nå er det sannsynlig at Høyre og Frp blir avhengige av Venstre. Deres klimapolitikk er nesten likere SV enn Frp sin. Hvordan slår det ut?
– Vi har jo en viss erfaring med det. Men det er klart at det er en utfordring, og det må vi være helt åpne på. Når det gjelder klimapolitikk står vi og Venstre langt fra hverandre.
Han viser til at de to partiene tidligere har klart å jobbe seg frem til kompromisser, for eksempel på bilavgifter.
– Men i utgangspunktet er det en utfordring, fordi Venstre har et veldig tydelig klimastandpunkt, og jeg registrerer ikke at de har beveget seg noe særlig på det. Da vil vår oppfordring til velgerne være at de må stemme Fremskrittspartiet, fordi det er styrkeforholdet som til syvende og siste avgjør. Og det har også med styrkeforholdet i forhold til Høyre å gjøre.
– Men kan man risikere at man havner i en helt lik situasjon, hvor det sitter et litt miljøparti på utsiden og får store gjennomslag på for eksempel oljepolitikken? Eller er dette en sak hvor dere ikke er villige til å inngå kompromisser?
– Vi stiller ingen ultimatum nå, men det er en veldig viktig sak for Fremskrittspartiet, sier Limi, og legger til:
– Samtidig vil en eventuell mindretallsregjering være avhengig av å etablere flertall i Stortinget for budsjettet. SV har, kanskje i større grad enn det vi opplevde i vår periode, benyttet muligheten til å få gjennomslag for andre politiske saker som egentlig ikke hører hjemme i budsjettforhandlingene.
Stemmes over i Stortinget
Hele tiltakslisten er nå sendt inn som et representantforslag. Dermed skal Stortinget stemme over pakken, og FrP kan få realisert oljedrømmen, selv uten regjeringsmakt.
Slike forslag blir likevel i praksis ofte rene markeringer for partiets ønskede politikk. Men forslaget går lengre enn partiprogrammet i konkretisering av oljepolitikken FrP ønsker seg.
Noen av punktene kan de sannsynligvis også få gjennomslag for selv uten Venstres støtte eller regjeringsmakt. I likhet med FrP ønsker Høyre å konsekvensutrede LoVeSe-områdene og utlyse 26. konsesjonsrunde. Sistnevnte ble nylig sendt inn som representantforslag fra en rekke Høyre-politikere, og skal stemmes over 6. mai.
Men FrPs smørbrødliste rommer langt mer.
– Det ene punktet deres er at Stortinget ber regjeringen komme med en langsiktig plan for olje- og gassnæringen. Og så har dere 16 andre konkrete punkter. Er ikke det en langsiktig plan?
– Vi har vel ikke helt tro på at regjeringen klarer dette alene nei, derfor bidrar FrP med mange flere forslag som vil lede dem på rett vei, konkluderer Nilsen.
