Gjennom fjoråret mistet daværende finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) 130 milliarder kroner mer fra olje- og gassvirksomheten enn ventet. Og det var allerede i utgangspunktet ventet betydelig lavere olje- og gassinntekter etter festårene i kjølvannet av pandemien.
Samlet overskudd på statsbudsjettet sank med 317 milliarder kroner, viser statsregnskapet, en nær halvering fra gullåret 2023. Dette er også en reduksjon på 70 prosent fra 2022.
Nær halvering
I 2023 var fortsatt olje- og gassinntektene høye og utgiftene over statsbudsjettet relativt moderate. Da endte statsbudsjettet med et samlet overskudd på 688 milliarder kroner. Så vedtok Stortinget høsten 2023 et statsbudsjett for 2024 hvor man trodde man tok høyde for lavere olje- og gassinntekter, men også planla å økte statsbudsjettets utgifter med 86 milliarder kroner.
Det vedtatte budsjettet siktet derfor på et samlet overskudd på 496 milliarder kroner, et fall på hele 192 milliarder kroner eller mer enn én milliard kroner annenhver dag.
Statsregnskapet for 2024
| (Mrd. kr) | Regnskap 2023 | Vedtaket for 2024 | Status i fjor høst 2024 | Regnskap 2024 |
| Inntekter | 2.494 | 2.389 | 2.310 | 2.324 |
| herav fra olje og gass | 1.008 | 858 | 749 | 151 |
| Utgifter | 1.807 | 1.893 | 1.956 | 1.953 |
| Oljekorrigert budsjettoverskudd | −291 | −337 | −346 | −332 |
| Netto overført til Oljefondet | 692 | 496 | 355 | 356 |
Kilde: Finansdepartementet |
I fjor høst gjorde Finansdepartementet opp status underveis, og regnet seg frem til et overskudd på 355 milliarder kroner, altså 144 milliarder kroner mindre enn man vedtok og hele 333 milliarder kroner mindre enn året før.
Fullt så ille gikk det ikke, viser statsregnskapet. Gjennom de siste månedene av fjoråret har Finansdepartementet, som vanlig, oppdaget større inntekter enn ventet og samtidig noe lavere utgifter.
Holdt litt igjen
Store deler av det samlede overskuddet på statsbudsjettet går rett inn på Oljefondet. For å vurdere statsbudsjettet ser man derfor normalt på det oljekorrigerte budsjettunderskuddet, som viser hvor mye av olje- og gassinntektene som brukes.
I 2024 endte denne oljepengebruken på 332 milliarder kroner, 15 milliarder kroner mindre enn ventet så sent som i fjor høst. Den faktiske oljepengebruken endte også litt lavere enn budsjettvedtaket fra høsten før.
Bare i løpet av de siste par månedene av 2024 har Finansdepartementet justert opp sitt anslag for skatter fra fastlandet med 9 milliarder kroner. Utgiftene til strømstøtten ble også mindre enn ventet. Dermed fortsetter «tradisjonen», der oljepengebruken gjennom året nesten hvert år ender lavere enn planlagt.
Halverte sparingen
Restbeløpet til overføring til Oljefondet ble dermed kraftig redusert fra flere hold. Utgiftene over statsbudsjettet økte mer enn planlagt gjennom 2024, olje- og gassinntektene sviktet og på toppen av det hele økte statens utgifter til olje- og gassvirksomheten kraftig. Disse utgiftene ble nær doblet, fra vedtatte 25 til 49 milliarder kroner.
Etter netto å ha overført 692 milliarder kroner til Oljefondet i 2023, sank beløpet til 356 milliarder kroner i fjor, en nær halvering.
Utgiftsrekord
Til tross for lavere olje- og gassinntekter og en økonomi der tilnærmet alle er i arbeid, økte statsbudsjettets utgifter i 2024 med over 8 prosent fra året før.
Også målt ved reell underliggende utgiftsvekst gikk Vedum fra Finansdepartementet med noe nær rekord i økte utgifter. Det normale i en rekke år har vært en realvekst i underliggende utgifter på 2 prosent eller lavere.
Vedums siste budsjettår ga i stedet 3,3 prosent vekst. Bare i finanskriseåret 2009 og pandemiåret 2020 har utgiftsveksten vært større.
Deler av den ekstra utgiftsveksten er knyttet til Nansen-programmet. Det er imidlertid først i 2025 at det er blitt virkelig store beløp i disse overføringene knyttet til Ukraina. Den militære delen av Nansen-programmet nådde bare 17,7 milliarder kroner i fjor, mens Stortinget høsten før vedtok en ramme på 75 milliarder kroner over de fire neste årene.
Ender på 2,6 prosent?
Budsjettet ble vedtatt med en prognose om at oljepengebruken ville tilsvare 2,7 prosent av Oljefondets kapital. Først ved Revidert nasjonalbudsjett senere i vår vil Finansdepartementet ha svar på hva oljepengebruken endte på. I dette regnestykket inngår nemlig også anslag på hvor mye høyere eller lavere aktiviteten var enn normalt.
Uten slik korrigering, tilsier statsregnskapet at oljepengebruken sank fra 2,7 prosent til litt under 2,6 prosent av Oljefondets verdi ved inngangen til året.
