Eksporten fra Kina til USA falt i april med 21 prosent, men steg med 8 prosent til Europa. Hvis eksportøkningen til land utenom Kina fortsetter, kan det trekke inflasjonen mye ned, både i Norge og i Europa for øvrig.
Kinesisk eksport samlet steg for andre måned på rad, først med 12,4 prosent i mars, noe som var forsterket av hamstring til USA før de forventede tollhevingene, og så 8,1 prosent i april. Dette var langt over forventningen om knappe 2 prosent eksportvekst.
– Det store spørsmålet nå er om Europa mottar mye av eksporten som ellers ville gått til USA. Og vi har sett at Kina er på offensiven for å prøve å bli bedre venner med Europa, sier makroøkonom Oddmund Berg i DNB Markets.
PÅ RADAREN: Andre sentralbanker enn Norges Bank er opptatt av den deflatoriske impulsen fra økt Kina-import, mener Oddmund Berg. Foto: Iván Kverme
– Turbo-deflasjonseffekt
Sjeføkonom Jan L. Andreassen i Eika Gruppen tror handelsuroen kan trekke norsk inflasjon mye ned gjennom vareflommen fra Kina og andre land.
– Prisfallet vi allerede har sett på 10-20 prosent på kinesiske biler virker som en milliardskattelette for norske konsumenter, sier han.
– Vi vil få billigere klær, biler og mye annet. Og når Kina i praksis har knyttet sin valutakurs til dollar, som har svekket seg mye, kan vi få en turbo-deflasjonseffekt fra Kina, sier Andreassen.
Han understreker at også de andre landene som har benyttet USA som «consumer of last resort» blir nødt til å prøve å selge sine varer andre steder. Derfor har både ESB, Bank of England og Riksbanken kuttet rentene, for å dempe nedturen.
Mindre internasjonal handel betyr også mindre frakt, og svakere aktivitet gir redusert etterspørsel etter energi og andre råvarer. Derfor venter Andreassen svært svak prisutvikling på energivarer.
– Negativ inflasjon
– Får vi en inflasjon under målet på 2 prosent?
– Det avhenger av kronekursen, men vi får i hvert fall fallende importpriser og trolig også fallende energipriser. Det kan hende vi får negative inflasjonstall i januar neste år, hvis vi får dumpet varer fra hele verden, ikke bare Kina, og hvis energiprisene er svake, tror han.
– Og hvis kronen for eksempel går til pari kurs mot svenske kroner, da er det åpenbart at vi får deflasjon i Norge.
– Ville deflasjon være et problem, hvis den først og fremst er skapt utenlands?
– Nei, egentlig ikke, mener Andreassen.
– Norsk pengepolitikk har vært for nærsynt, og har reagert for mye på kortsiktige svingninger i inflasjonen, mener han.
– I stedet burde Norges Bank siktet mot en langsiktig likevektsrente som trolig ligger på 2,50-3,00 prosent nominelt.
– Må avhendes andre steder
– Dette har vi sett tidligere, i kjølvannet av de gjensidige tiltakene i 2018. Da sank Kinas eksport til USA, mens den steg til blant annet Vietnam og Mexico, som så økte sin eksport til USA, sier sjeføkonom Øystein Dørum i NHO.
– DEFLATORISK IMPULS: Øystein Dørum er ikke i tvil om at økt kinesisk eksport til Norge vil dempe inflasjonen. Foto: Thomas Bjørnflaten
Han understreker at han ikke vet i hvilken grad Kinas ferske eksporttall er korrigert for eventuell direkte reeksport via mellomland til USA.
– Hvis en betydelig andel av eksportøkningen til Europa ikke er for reeksport til USA, gir det da en deflatorisk impuls til Europa?
– Ja. Det gjenstår å se hvor mye som blir stående, men USAs toll på 145 prosent på import fra Kina er prohibitivt. Selv Trump sier at tollen ikke kan bli høyere, så den ender trolig noe lavere. Men Kinas eksport til USA vil ventelig gå ned, også fordi USA forventes å vokse svakere. Da blir det et overskudd som skal avhendes andre steder, tror Dørum.
Deflatorisk impuls
– Dette kan bli viktig for inflasjonen i Europa. Jeg opplever at både ESB og Riksbanken er i samme båt. De er mer bekymret for veksten og sysselsettingen enn for at tollendringene skal gi en inflasjonsbølge, mener Berg.
Det første tiåret etter år 2000 bidro økende import av billige varer fra Kina til å holde norsk inflasjon svært lav.
– Nettoeffekten av handelsuroen kan bli et deflatorisk sjokk for Europa. Det er en hypotese som vi kjøper, og som det virker som sentralbankene også er inne på, mener Berg.
Ved rentemøtet torsdag våget Norges Bank ikke anslå om handelsuroen samlet trekker norsk inflasjon opp eller ned.
– Norges Bank har ikke våget å spå lavere inflasjon på grunn av handelsuroen?
– Nei, men det er neppe veldig stor oppsiderisiko rundt Norges Banks inflasjonsprognose. Trolig er nedsiderisikoen større, tror Berg.
– Risiko på nedsiden
– Norges Bank våger ennå ikke konkludere med at handelsuroen kan dempe inflasjonen?
– Nei, og jeg skjønner at de nøler. Fortegnet på aktiviteten er klart, men for inflasjonen har du toll, stramme arbeidsmarkeder og en nær forhistorie med høy inflasjon, som gjør at inflasjonsimpulser lettere finner grobunn enn for la oss si ti år siden, sier Dørum.
– På den andre siden har du dumping og svakere vekst, som vil gi overkapasitet og lavere prisvekst enn ellers.
– Er risikoen rundt Norges Banks inflasjonsprognose på over- eller undersiden?
– Jeg tilter mot at den er på nedsiden.
– Vil de amerikanske forhandlingene føre til restriksjoner på reeksport via mellomland?
– Det som har skjedd til nå tyder ikke på at man har beveget seg ned i detaljene. Det meste er overordnet og symbolladet. Den første handelsavtalen har mer karakter av en intensjonsavtale, mener Dørum.
– Hvis USAs samtaler med Kina denne helgen gir resultater, så kan nok også det fremstå mer som en intensjonsavtale enn en avtale der man har regulert alle forhold.
