I ti år har Schibsteds driftsresultat før av- og nedskrivinger (ebitda) stått tilnærmet stille. Likevel har selskapet slått konsensus syv av ti ganger. På 40 kvartaler har de gjort det bedre enn ventet 27 ganger.
– Det er jo besynderlig gitt at den samlede utviklingen har vært svak. Det kan tyde på en kultur i Schibsted hvor man toner ned forventningene i forkant, for så å overraske positivt på selve rapporteringsdagen, sier Nordeas investeringsdirektør Robert Næss.
– Om du har en flat inntjening, burde ikke kvartalsdagen være en fest, legger han til.
Tryllet ned forventningene
Men fest ble det. Da Schibsted (nå Vend) leverte tall for første kvartal i år, steg kursen hele 12,6 prosent. Det sto i sterk kontrast til reaksjonen etter selskapets pre-close call med analytikerne onsdag 26. mars. Da ble stemningen så dyster at samtlige analytikere nedjusterte sine forventninger – aksjen stupte 10,1 prosent.
«Etter å ha pratet med selskapet forventer vi nå at første kvartal blir svakere enn forventet», skrev ABG-analytiker Petter Nystrøm.
Ebitda, tallet analytikerne i Schibsted legger mest vekt på, ble nedjustert fra drøyt 405 millioner kroner til 335 millioner.
Kvartalsrapporten fortalte imidlertid en annen historie. Schibsted leverte en ebitda på 394 millioner kroner – hele 17,4 prosent over analytikernes forventning. Ser man derimot på forventningene før pre-callen, var resultatet noe svakere enn det markedet opprinnelig ventet.
– Det holder å være inne én dag i kvartalet
– Jeg tror ikke Schibsted er stolte av denne fremgangsmåten. Det kunne vært gjort bedre, sier Hans-Thrane Nilsen, medlem i Forening for finansfag og forvalter i Storebrand.
Praksisen er kontroversiell og gjøres mellom selskaper og analytikere helt på tampen av et kvartal. Der skal selskapet presisere informasjon til analytikerne før de leverer kvartalstall i det som ofte blir omtalt som «analytikermassasje».
Foreningen løftet temaet allerede i fjor. Der etterlyses det bedre praksis: Tidspunkt og tema bør offentliggjøres i god tid, og eventuelt materiale bør gjøres tilgjengelig for alle samtidig som callen starter.
Robert Næss ser et mønster – og en mulighet:
– Hvis du hadde kjøpt aksjen dagen før hvert kvartalstall og solgte på rapportdagen, ville du fått omtrent samme avkastning som om du hadde sittet i aksjen kontinuerlig i ti år.
Hadde man fulgt strategien med å kjøpe dagen før rapport og selge dagen etter, og ellers hatt pengene i banken, ville det gitt en samlet avkastning på 109 prosent over de siste 40 kvartalene. Schibsteds aksjekursutvikling, med utbytter inkludert, ligger på 136 prosent i samme tidsrom.
– Schibsted har gjort det likt som Oslo Børs de siste ti årene. Det holder dermed å være inne kun én dag i kvartalet, så er du reddet. Det er mye bedre risikojustert. Men ikke absolutt.
– Lå med alt for høye estimater
Jan Petter Sissener sitter med aksjer for drøyt 170 millioner kroner i Schibsted, og påpeker at kvartalstallene var gode.
– Liten tvil om at ledelsene tok en runde med analytikerne og justerte forventningene. Det var en del som lå alt for høyt med sine estimater. Om kursoppgangen var overraskende stor er mye mulig, men de leverte tross alt et bra første kvartal hvor de viste at de klarer å levere på strategi. Etter at de skuffet på dette i fjerde kvartal blir det godt mottatt – gitt et litt lengre perspektiv på aksjen, sier han.
– Signaleffekten av å kvitte seg med Prisjakt og Schibsted Delivery teller også positivt, legger han til.
Finansavisen har ikke fått svar fra Schibsted, men i mars sa sjef for investorrelasjoner, Jann-Boje Meinecke, følgende:
– Schibsted Marketplaces ønsker å ha en høy grad av service overfor finansmarkedet, og har løpende dialog med analytikere og investorer. Som ledd i dette arbeidet gjennomfører vi i henhold til fast praksis samtaler med alle analytikere som ønsker det i forkant av kvartalsslutt. Vi ønsker ikke å gå i detalj når det gjelder innholdet i individuelle samtaler med analytikere, men er selvsagt bevisst på hva som kan kommuniseres i slike sammenhenger.
– Vi følger med på de anbefalingene som kommer fra regulatorisk hold, og den debatten vi har sett blant markedsaktørene. Så langt har vi vurdert vår praksis å være hensiktsmessig og effektiv for markedsaktørene, sa han.
