100 norske fiaskoer:– Kapital er hovedproblemet
– Jeg vil si at i tre av fire tilfeller der et selskap ikke lykkes ordentlig, så har kapitaltilgangen vært en viktig faktor.
Gisle Østereng var en uvanlig gründer. Han visste at de beste teknologiene allerede var forsket frem, og at det manglet mennesker til å ta teknologien ut av universitetskorridorene. Flere ganger har han bygget selskaper basert på NTNU-teknologi. Det mest kjente er Dynamic Rock Support og Seram Coatings. I dag er han investeringsdirektør ved Startuplab, og går gjennom flere gründer-caser enn noen andre i Norge.
Vi har bedt Østereng kommentere Finansavisens liste over 100 norske fiaskoer. Har vi for dårlige gründere i Norge?
– Vi er medeier i 150 selskaper. Alle er basert i Norge, og alle er ambisiøse og skal ut i verden. Jeg vil si at vi har god vekst i antall gode gründere i Norge. I Startuplab har vi aldri sett så stor tilgang på gode caser. Norske gründere er idérike og ambisiøse. Hovedproblemet er kapitalen. Jeg vil si at i tre av fire tilfeller der et selskap ikke lykkes ordentlig, så har kapitaltilgangen vært en viktig faktor. Ikke det at alle fortjener kapital, men det er kun noen veldig, veldig få selskaper per år i Norge som kapitaliseres ordentlig – de fleste får for lite kapital sammenliknet med internasjonalt snitt.
Østereng peker på at det er venturekapital som er problemet.
– Av verdens 10 største selskaper ble syv finansiert med venturekapital. Derfor er venturekapitalen så viktig. Ser man på norske kapitalmiljøer, er alle underinvestert i venture. I Norge har man dessverre valgt å se bort fra venture-næringen. Det har spredt seg en misforståelse om at venture har for høy risiko.
Men det er ikke slik at man taper penger på venture over tid. Har man investert i fornuftige porteføljer og profesjonelle forvaltere, leverer venturer konsistent avkastning over tid, mener Østereng.
Ser vi på venture-fond internasjonalt, er det offentlige inne med 36 prosent av kapitalen.
– Vi er ikke i nærheten av det i Norge, selv om vi har Nysnø og andre initiativer.
I tillegg til kapital, er nøkkelen å komme seg gjennom passkontrollen så fort som mulig.
– For norske gründere gjelder det å forstå at Norge ikke er et stort nok hjemmemarked. De aller beste er de som greier å komme seg over landegrensen med en gang, gjerne ved å få inn internasjonale kunder og investorer kapital nesten fra start, sier Østereng.