– Vi har hele tiden tatt Trump på alvor, så når han har sagt 60 prosent eller høyere toll på varer fra Kina, så har vi trodd det, sier sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Carnegie.
– En toll på 30 prosent, som de nå er enige om, er fortsatt et veldig høyt nivå, men vi tenker likevel "Blir det virkelig så bra?", sier Haugland.
– Vi lener mot at dette er midlertidig, og at tollen kan bli høyere etter hvert.
Bedre avtaler?
– Betyr overraskende lav toll for Kina at også andre land får lavere toll enn ventet, for eksempel under 10 prosent, som er nivået nå i "pausen"?
– Ingenting kan utelukkes, men vi holder en knapp på at 10 prosent blir stående. Det kan selvsagt hende at enkeltland forhandler seg til noe bedre avtaler, men vi tror 10 prosent blir den universelle tollen. Trump trenger tross alt inntekter til skattelette og annet.
Haugland understreker at utsiktene for verdensøkonomien er vesentlig bedre etter avtalen mellom USA og Kina.
– Vi har tenkt at USA ville få svakere vekst, men ingen resesjon, og at Kina, med sine muskler, ville unngå et stup. IMFs anslag, basert på de veldig høye tollsatsene, viste at selv ikke det ville gi ragnarok for verdensøkonomien, men en voldsom motvind for særlig USA og Kina. Nå løyer denne motvinden fra storm til frisk bris, mener Haugland.
Amerikansk tiårig statsrente reagerte mandag morgen med klar stigning.
Inflasjonen mindre ned
Også for inflasjonsutsiktene betyr tollavtalen mye.
– USA får økt inflasjon, men vesentlig mindre nå. Toppen blir ikke like høy. For Europa kan det virke omvendt.
Haugland viser til at Europa og andre markeder lå an til å få betydelige deflatoriske impulser gjennom økt vareflom fra Kina.
– Nå får Europa et mindre bidrag til å dempe inflasjonen.
– Finansmarkedspoliti
– Ting trekkes tilbake rund baut, sier sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets om de store endringene fra utspill til faktisk politikk den siste tiden.
– Trump gikk ekstremt hardt ut, men fikk reaksjoner i markedene, særlig i statsrentene, som gjorde at han dro i brekket. I ettertid er det åpenbart at en toll på 145 prosent på Kina ikke kunne gå. Det har begge land innsett, mener han.
– Det ser ut som vi har et finansmarkedspoliti som hindrer de mest ekstreme tingene fra Trump.
Også Olsen er usikker på hva tollnivået havner på etter de tre månedene USA og Kina har gitt seg til å forhandle.
– Men denne avtalen gjør sjansen for en omfattende tollkrig i verden mindre. USA og Kina har innført noen satser, men dette er håndterbart for alle.
Olsen mener det er noe annet enn nivået på tollsatsene som virkelig har slitt på verdensøkonomien i det siste:
– Uroen, usikkerheten er mer slitsom for økonomien og finansmarkedene enn selve tollsatsene. Bare det at vi får en ende på dette, at vi lander, er veldig positivt. Og hvis de i tillegg lander lavere enn det så ut til, så går livet videre.
Norges Bank-effekt
Olsen og Nordea har ikke laget makroprognoser basert på tollnivåene verden fikk 2. april, med Trumps «Liberation Day», og det har heller ikke Norges Bank gjort.
– Vi tror ikke Norges Banks prognoser for det internasjonale vekstbildet blir vesentlig endret fra mars til juni, så denne avtalen bidrar neppe mye opp eller ned for renteutsiktene. Vi står igjen med at det er hjemlige forhold som avgjør for Norges Bank.
Med toll mer eller mindre ute av verden, tror Olsen at fokuset vil flyttes over på andre deler av økonomien.
– For eksempel de amerikanske skattelettelsene. Der har USA tatt et regnskapsmessig triks som gjør at videreføring av de midlertidige skattelettelsene skjer «kostnadsfritt». Men nettoen på finanspolitikken vil ganske sikkert bli ekspansiv.
