Frykten for en amerikansk resesjon er overdreven. Derfor venter valutastrateg Magne Østnor i DNB Carnegie at dollaren vil få syklisk støtte. Samtidig vil dollarkursen isolert sett holdes nede av svakere vekst og lavere renter, understreker han i sine ferske valutaprognoser.
Den sykliske dollarstøtten vil begrense de negative dollar-implikasjonene på grunn av politisk og strukturell uro. Østnor tror likevel det ligger an til økt hedging mellom euro og dollar.
Frem til i fjor styrket dollaren seg ufortrødent til de sterkeste nivåene siden 2002 på den amerikanske eksepsjonalismen. Men både sykliske og strukturelle faktorer snudde så mot dollaren. Dollarsvekkelsen inn i 2025 ble forsterket av kullkastingen av prognosene for eurosonen, drevet av den tyske «whatever it takes»-linjen innen forsvars- og infrastrukturinvesteringer.
– Ingen resesjon...
«De siste to måneder har vi sett forventningene til amerikansk aktivitet synke og resesjonsfrykten stige», skriver Østnor.
Samtidig har markedene ventet at Fed ville måtte kutte rentene mer aggressivt, noe som har redusert deler av carry-etterspørselen etter dollar.
Men Østnor understreker at lange amerikanske renter ikke har fulgt de korte. «Mar-a-Lago»-planer om å restrukturere globale handelssystemer med virkemidler som økt toll, skatt på utenlandskeide amerikanske papirer og evigvarende nullrenteobligasjoner, har reist spørsmålet om investorer bør forlate dollar-investeringer. De siste månedene har ikke dollarkursen virket som en hedge mot fallende aksjemarkeder, slik den tidligere trygg havn-statusen ofte har bidratt til.
...men svak vekst
Også Østnor og DNB Carnegie venter svakere amerikansk vekst, men bare kortvarig. Allerede neste år bør veksten stige igjen. Samtidig vil inflasjonen trolig holde seg høy ut 2025 på grunn av økt toll. DNB Carnegie tror ikke ledigheten vil stige så mye at det tvinger frem aggressive Fed-kutt, men venter to kutt i år, i juni og september.
«I markedsforventningene er det en ikke-triviell risiko for en resesjon og rentekutt fra Fed som starter i sommer og slutter etter nesten 100 basispunkter innen neste sommer. Derfor venter vi at dollaren vil tjene så snart data begynner å indikere mindre rom for rentekutt senere i år», satser Østnor på.
Han tror ikke på de-dollarisering, men medgir at det som til nå har vært et utenkelig scenario er blitt mer sannsynlig på grunn av usikkerheten knyttet til amerikansk økonomi. Likevel legger han til grunn at den amerikanske regjeringen er blitt mer var overfor store markedsutslag, noe som bidro til 90 dagers tollpause. Dessuten understreker han at USA har åpenbare fordeler ved at dollaren fortsetter som global reservevaluta.
Nedsalg i USA
Likevel mener Østnor det er all grunn til å følge med på uttrekk fra amerikanske aksjer og på økt hedging mot dollarkurssvingninger. Trolig vil også data for april vise at utlendinger trekker midler ut av amerikanske markeder, men Østnor tror dette vil holde seg innenfor aktørenes eksisterende porteføljevekter.
«Ingen ønsker å se verdiene på sine amerikanske plasseringer stupe på grunn av et stort nedsalg», tror Østnor.
Han medgir at det kan stilles spørsmål ved om amerikanske aksjer er overpriset, men det er vanskeligere å si når trenden i favør av amerikanske aksjer snur. Dessuten utgjør passive investeringer nå over halvparten av fondenes plasseringer. Det gjør at rebalansering handler mest om relativ avkastning over år og tiår.
«Vi tviler derfor på en voksen de-dollarisering, men vi anerkjenner faren for en gradvis endring i investorers dollar-appetitt, og hever vår prognose for EURUSD fra 1,06 til 1,15», konkluderer han.
Økt valutasikring
Norske finansielle investorer utenom bankene hadde ved slutten av 2023 nesten 1.800 milliarder kroner investert utenlands. For aksjeplasseringene er mindre enn 10 prosent valutasikret. Med en normalisert norsk sparerate vil norske utenlandsinvesteringer fortsette å tynge kronekursen, men økt valutasikring vil dempe noe av dette.
DNB Carnegie mener kronen nå er ganske nær sin langsiktige «fair value», men på grunn av utsiktene til økt valutasikring, endres prognosen ett år frem fra 12,00 til 11,80 for EURNOK.
Selv med de to rentekuttene fra Norges Bank som DNB Carnegie venter i høst, vil kronen fortsatt ha rentedifferansen i sin favør mot de fleste valutaer. Rentedifferansen vil imidlertid synke mot dollar, men ettersom dette skyldes mindre fare for en amerikansk resesjon, bør dette styrke sentimentet, og dermed ikke være kronenegativt.
OPECs nylig publiserte produksjonsplaner vil holde oljeprisen lav og bidra til en svak krone.
Motsatt vil det fra 2026 være en kronepositiv faktor å regne med: Norges Banks daglige kronekjøp for Oljefondet vil øke.
