Onsdag ble markedene enda mer skremt av utsiktene til et stort underskudd på det amerikanske statsbudsjettet. Den amerikanske tiårsrenten steg markant, og nådde 4,60 prosent, det høyeste nivået siden tidlig i februar. 30-årsrenten har passert en ny milepæl, og var onsdag 5,09 prosent, opp 20 basispunkter på få dager.
Amerikanske aksjeindekser fulgte opp med klare fall.
Skremt av markedet
Igjen ser det ut til at «markedspolitiet» har effekt på den amerikanske politikken, slik den kraftige renteoppgangen etter Donald Trumps «Liberation Day» 2. april bidro til kraftig reduserte tolløkninger.
Republikanerne i Kongressen endret onsdag på sin budsjettpakke. Det reviderte budsjettforslaget passerte onsdag kveld første hinder, med flertall 8-4 i «The House Rules Committee». Torsdag ble pakken vedtatt i Huset med en stemmes overvekt. Nå følger behandling og vedtak i Senatet, noe som kan ta tid.
– De økonomiske realitetene har kommet til USA. Du kan ikke øke utgiftene uten inndekning, og hvis du gjør det, får det i hvert fall konsekvenser, mener sjeføkonom Kjetil Martinsen i Swedbank.
– Du kan lese markedets reaksjon med en gang.
Martinsen viser til Trumps opprinnelige plan om å «skattlegge» utlandet ved økt toll for å finansiere budsjettunderskuddet, slik at USA kunne bruke finanspolitikken til skattekutt.
– Nå begynner det å demre at dette ikke er så lett å få til.
– De voksne i rommet
Martinsen viser til tidligere sterke markedsreaksjoner, både overfor ugunstig utvikling i EU og den kraftige renteoppgangen da daværende statsminister Liz Truss prøvde seg på et voldsomt ekspansivt budsjett uten inndekning.
– Spørsmålet fremover blir hvor stor frykten er for at noen lignende også vil skje i USA.
Samtidig er USAs finansminister Scott Bessent veldig oppmerksom på renteutviklingen.
– Vi har sett ham kommentere på statsgjeldsobligasjoner omtrent samtidig med at de ble gjennomført. Det er en tydelig indikasjon på at de har renteutviklingen på radaren.
Men utviklingen i USA viser også et viktig omslag, mener Martinsen:
– Når markedene blir stresset har det ofte vært på grunn av et eksternt sjokk, som pandemien eller en finanskrise. Da har myndighetene måttet trå til for å rette opp i markedsproblemene. Nå er det omvendt. Nå er det markedet som er de voksne i rommet. Markedene sier at hvis dette fortsetter, så ryker tilliten, sier Martinsen.
Mister kontrollen?
– Pilene har snudd, for nå er det politikerne som prøver å pushe systemet til maks, advarer han.
– Realitetene kommer til å demre. Det er en risiko for at amerikanske myndigheter mister kontroll, slik at lange renter skyter av gårde og markedet selger sine amerikanske eiendeler, medgir han.
– Men min hovedprognose er at de klarer å opprettholde en viss form for balanse i USA. Men da er de avhengige av politikere som tar dette seriøst. Det gjorde ikke Joe Biden, men han hadde hjelp av at rentene var lave. Nå er utfordringen enda større, med svekket tillit i markedet og et ønske om å bruke enda mer penger.
Raskere kutt
Et siste-liten-grep er raskere implementering av kuttene i Medicaid, fra 2029 til 2026, noe som gjør at utgiftskuttene slår raskere ut i statsbudsjettet, melder Wall Street Journal. Også utfasingen av skatterabatter på energi fremskyndes, fra 2031 til 2028, og trekker samme vei.
Samtidig økes skattekuttene, noe som isolert sett øker underskuddet. Taket på SALT, som regulerer samlede skattefradrag lokalt og statlig, heves fra 30.000 til 40.000 dollar. Dette har vært nødvendig for å få med alle republikanerne, også fra høyskattestater i USA, som New York, New Jersey og California.
Problemet nå er at republikanere fra lavskattestater protesterer, og mener de subsidierer høyskattestatene.
Et fradragstak på 30.000 dollar anslås å øke provenyet med 916 milliarder dollar over ti år. Et høyere fradragstak reduserer dette provenyet betydelig.
Før onsdagens endringer var det anslått at Trumps «Big, beautiful bill», altså samlepakken med budsjettgrep, ville øke det aggregerte budsjettunderskuddet med 2,7 billioner dollar.
«Dette tallet gjorde flere republikanere ukomfortable fordi statsgjelden og obligasjonsrentene stiger», skriver WSJ. Problemet er særlig stort fordi inntektskuttene gjøres med virkning nesten umiddelbart, mens utgiftskuttene først skjer over tid.
