Onsdag passerte amerikansk 30-årig statsrente 5 prosent, for første gang siden 2023, og holdt seg over den symbolsk viktige 5-streken ut uken. Amerikanske langrenter var ikke alene om oppgangen. I Japan steg 30-årsrenten til 3 prosent, det høyeste som er notert siden innføringen av 30-årige statslån i 1999. Også eurosonen opplever økte langrenter. Den tyske 30-åringen er opp 50 basispunkter siden nyttår. Og i Storbritannia er økningen nesten den samme og nivået nå klart over 5,50 prosent.
«Det er en global tendens med dyrere funding også for stater i både Europa og Japan», skriver sjeføkonom Kjetil Martinsen i Swedbank i en ukekommentar.
– Høy statsgjeld
Han viser til mange årsaker, men det disse landene har til felles er høy inflasjon og samtidig sentralbanker som er på vei mot flere rentekutt og økte offentlige utgifter til infrastruktur og forsvar.
«Dette reiser spørsmålet om den finanspolitiske disiplinen ettersom statsgjelden er høy i mange land», mener han.
Dette har Japans statsminister Shigeru Ishiba langt på vei bekreftet:
– Vårt lands finansielle situasjon er utvilsomt ekstremt dårlig, verre enn Hellas', sa Ishiba mandag.
«På toppen av dette, har vi den pågående rotasjonen ut fra USA fordi investorenes tillit svekkes, noe som reduserer etterspørselen etter amerikanske statsobligasjoner».
Høy av ulike grunner
Martinsen viser til det amerikanske statsbudsjettet, som ble vedtatt i Huset med bare én stemmes overvekt. Der ble også gjeldstaket hevet, noe som forsterket utgangen fra amerikanske statsobligasjoner som ble utløst av Moody’s nedgradering av amerikansk statsgjeld en uke tidligere.
«Det bekymringsfulle er at 30-årige renter nå er på samme nivå som sent i 2023», påpeker han, og viser til kontrasten fra da til nå:
«Da var lange renter løftet av sterkere økonomiske data og av at Fed hevet renten til 4,50 prosent. Nå har kortere renter sunket de siste månedene og prognosene er revidert markert ned fordi toll vil dempe veksten».
– Økt Trump-premie
Martinsen mener at differansen mellom 2- og 30-årige renter langt på vei kan forklares av økte «Trump-premier», den ekstra forsikringen investorer krever for å låne ut langsiktig til USA.
«Eller for å si det enkelt: Økt uro om amerikansk utvikling de kommende årene».
Martinsen tror at økte langrenter kan disiplinere den amerikanske regjeringen, slik renteoppgangen i 2022 tvang britenes statsminister Liz Truss til å gå av.
«I den forstand er det «bra» at markedet priser inn økt usikkerhet og økte bekymringer. Men det er lite av politikken fra Trump-administrasjonen man blir beroliget av, nå sist eksemplifisert ved Harvard», skriver Martinsen.
Martinsen viser til daværende sentralbanksjef Hermod Skånlands forklaring på den norske bankkrisen som «bad banking, bad policies and bad luck». Fortsatt er det ikke snakk om noen virkelig krise i USA, understreker Martinsen.
«Men nå har vi “bad governance and bad policies”, så da får vi håpe på en dose “good luck”».
