Dollaren har svekket seg 11 prosent mot kronen og 6 prosent samlet etter at president Donald Trump gjeninntok Det hvite hus. En svakere dollar har vært sett på som et nøkkelgrep i den grunnleggende målsettingen om å reindustrialisere og revitalisere amerikansk økonomi.
Nå avkrefter Donald Trumps økonomirådgiver, Stephen Miran, at USA jobber systematisk for å svekke dollaren.
Ifølge Bloomberg mener Miran at USA har en sterk-dollar-politikk. Dermed vil USA for eksempel ikke trekke tiltak for å svekke dollaren inn i de mange pågående forhandlingene for å slippe unna USAs drastisk hevede tollsatser.
«Vi jobber ikke i hemmelighet med noe av dette. Det er ingenting der», sier Miran om spekulasjonene om en internasjonal avtale for en svakere dollar.
Bort fra «Mar-a-Lago»?
Dette er helt andre toner enn i «Mar-a-Lago»-planen, utformet av nettopp Miran, hvor en rekke grep for å svekke dollaren ble presentert.
– Jeg tror at Miran har skjønt at en del av det han har sagt og skrevet om økonomisk politikk ikke er hensiktsmessig, mener sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i SpareBank 1 Markets.
– Dollaren er svakere, ikke fordi markedet tror på «Mar-a-Lago»-grep, men fordi den økonomiske politikken gir svakere tillit til USA, mener Andreassen.
– Høyere langrenter og nedgang i aksjemarkedet viser at USA nå er mye svakere. Det er et signal på at markedet ikke lenger er like sikkert på «American exceptionalism», altså at USA gjør det så mye bedre enn andre til enhver tid.
– Ikke full pakke
– Det er vanskelig å rasjonalisere rundt amerikansk politikk om dagen. Men det er interessant at disse signalene kommer fra Miran, som har hatt helt andre toner tidligere, mener valutastrateg Magne Østnor i DNB Carnegie.
Østnor peker på faktorer som er undersolgt:
– USA har store fordeler ved å ha den globale reservevalutaen og fordelen ved å kunne pålegge andre- og tredjeparter å følge amerikansk politikk. Nå snakker de til og med om «secondary tariffs», sier han.
– Selv har vi tenkt at noe av tankene som er formidlet vil bli gjennomført, men vi tror ikke Miran og andre vil være så prinsipielle som vi fikk inntrykk av for noen måneder siden.
Fortsatt trygg havn?
Andreassen viser til ukens fokus på statsbudsjettet:
– De store underskuddene på statsbudsjettet er dømt til å akkumulere. Og vi ser angrep på institusjoner i USA, som Harvard, som utsettes for grep man ikke har trodd på. Det er ikke rart at troen forvitrer.
– Den siste tiden har dollaren reagert «omvendt» på økt økonomisk uro. Er ikke dollaren en trygg valutahavn lenger?
– Husk at dollaren har hatt perioder med 100 prosent styrking og 50 prosent svekkelse ned. For 12 år siden var kursen nesten 30 prosent svakere enn i dag. Målt mot kostnader, kjøpekraftskorrigert, er kursen fortsatt 15-20 prosent høyere enn det historiske gjennomsnittet, sier Andreassen.
– Men dollaren er ikke en trygg havn i den forstand at den ikke kan falle.
Korrelasjonene brutt
Østnor viser til at de tradisjonelle korrelasjonene, blant annet mellom dollaren og aksjemarkedet, har byttet fortegn. Den siste tiden har også dollaren svekket seg på økt geopolitisk uro, situasjoner som tradisjonelt ville gitt flukt til dollaren og andre trygg havn-valutaer.
– Det er for tidlig å konkludere med at dette er en ny æra. Men det er åpenbart at en rekke forvaltere nå revurderer sin sikringsstrategi for amerikanske aksjer. Min møtekalender forteller en tydelig historie om det.
Østnor tror at dollaren definitivt vil miste sin trygg havn-status om USA tar «Mar-a-Lago» helt ut, med skattlegging av utenlandsk eierskap og tvungen konvertering av statsgjeld.
– Men alt så annerledes ut bare for fire måneder siden. Da var fokuset at avkastningen på amerikanske papirer hadde vært uovertruffen, løftet av AI-bølgen og den høyeste produktivitetsveksten. Da var alt positivt. Nå er alt negativt.
– Gode argumenter for svekkelse
Andreassen mener det er bortimot umulig å komme med treffsikre dollarkursprognoser på kort sikt:
– Men det er ingen grunn til at dollaren ikke skal depresiere betydelig. Kostnadsnivået er veldig høyt og de har store underskudd i statsfinansene og i utenrikshandelen, og det er gode argumenter for en svekkelse.
– Kan oppgangen i langrentene bremse en videre dollarsvekkelse?
– Det kommer an på hva som driver langrentene opp. Stiger de av sykliske årsaker, høyere vekstforventninger og tro på færre Fed-kutt, så vil renteoppgangen virke dollarpositivt. Stiger de på grunn av økt bekymring for bærekraften i amerikanske statsfinanser, så er fortegnet negativt, slik vi har sett den siste uken, konstaterer Østnor.
