I desember 2024 advarte OECD om alvorlige skadevirkninger for global økonomi om det ble noe av de varslede tollgrepene fra USAs gjeninnvalgte president. Da la OECD likevel til grunn at tollsatsene ikke ville bli økt merkbart i 2025.
Nå vet også OECD at det var feil, og prognosene for internasjonal økonomi er svekket markant i Economic Outlook. I stedet for forsiktig økt global vekst, venter OECD nå et fall fra 3,3 til 2,9 prosent. For USA er utslaget større, med en nær halvering av veksten til 1,6 prosent.
Aksjer 10 prosent ned
Problemene stanser ikke der. Med økte tollsatser øker også inflasjonen. For USA er prognosen for årets inflasjon løftet mer enn ett prosentpoeng, til 3,2 prosent.
Dette er prognosen gitt at de nåværende tollsatsene videreføres, altså at «tollpausen» blir varig. Nesten daglig kommer imidlertid Trump-administrasjonen med nye trusler om vesentlig høyere tollsatser overfor enkeltland og denne helgen også om dobling av tollen på aluminium og stål. OECD har derfor også en alternativprognose, der tollsatsene generelt heves med 10 prosentpoeng utover «pausetollen».
I så fall faller amerikansk BNP-vekst videre, fra 1,6 til 1,0 prosent og inflasjonen heves ytterligere 0,8 prosentpoeng til 4,0 prosent.
En slik ekstra tolløkning med økt usikkerhet og økte risikopremier vil senke globale aksjekurser med 10 prosent, mens risikopremier vil øke med 50 prosent, anslår OECD.
Fare: Indeksfond
Selv uten økte generelle tollsatser, er det stor fare for betydelige korreksjoner i aksjemarkedene, frykter OECD. Hvis veksten faller mer enn ventet og/eller inflasjonen stiger mer, vil det gi betydelige markedsutslag. En slik utvikling vil undergrave de nåværende positive inntjeningsestimatene i de fleste aksjer.
OECDs vekstprognoser
| 2024 | 2025 | 2026 | |
| Verden | 3,3 | 2,9 | 2,9 |
| USA | 2,8 | 1,6 | 1,5 |
| Eurosonen | 0,8 | 1,0 | 1,2 |
| Kina | 5,0 | 4,7 | 4,3 |
| Norge | 0,6 | 1,7 | 1,9 |
BNP-vekst, prosent. Kilde: OECD |
Nedsidepotensialet i aksjemarkedene forsterkes av økte markedsandeler for indeksfond og av den generelt økte eierkonsentrasjonen i markedene. Ved tvungne nedsalg og automatiske rebalanseringer som svar på kursutslag og sikringsstrategier kan moderate markedsfall selvforsterkes.
Økte prispåslag
De fleste land har hatt beskjedne investeringer blant bedriftene i flere år. I stedet har bedriftene prioritert å bygge opp egne likvide beholdninger og økte utbytteutbetalinger, ifølge OECD.
Det som har vært av bedriftsinvesteringer skjer i stigende grad i de største og tyngste bedriftene. De har vunnet markedsmakt, og tar det ut i form av økte prispåslag, konstaterer OECD, som kaller utviklingen «winner-takes-most»-dynamikk.
Selv om tollen demper veksten og handelen, gir den nesten ingen endring i de fleste lands handelsbalanser. USA vil fortsatt ha et stort handelsbalanseunderskudd, og Kina vil fortsatt ha et stort overskudd, slår OECD fast.
Underskudd bekymrer
OECD venter «store budsjettunderskudd» i USA i lang tid. Det vil bidra til en allerede høy og økende statsgjeld. OECD anslår at underskuddet på statsbudsjettet øker fra 7,5 prosent av BNP i 2024 til over 8 prosent i 2026. Det betyr at statsgjelden vil passere 100 prosent av BNP mot slutten av 2026.
«Det trengs en betydelig justering av finanspolitikken over flere år», lyder advarselen fra OECD til Trump-administrasjonen.
Og: «For å sikre en varig og motstandsdyktig vekst, behøves ytterligere tiltak for å løse handelsspenningene med internasjonale partnere og for å redusere usikkerheten rundt politikken».
Stup i investeringene
Prognosen for investeringene i USA stuper, fra 4,3 prosent vekst i 2024 til nær nullvekst i 2026.
«Kutt i føderale utgifter og i offentlig aktivitet må være målrettede, og ikke true vitale offentlige tjenester og forskningsprogrammer», mener OECD.
Det store budsjettunderskuddet og den økende statsgjelden utgjør en finanspolitisk risiko, og det vil kreves store og mange grep over mange år for å dempe denne risikoen.
Som et siste hint til Trump-administrasjonens mange og brå politikkendringer, er rådet fra OECD klart:
«Politikken bør være klar, forutsigbar og konsistent for å minimere de negative effektene fra politisk usikkerhet på aktiviteten og, særlig, på investeringene».
Uendret Fed-rente
Federal Reserve holder trolig uendret rente ut året, tror OECD. Neste år vil Fed gradvis senke renten fra dagens intervall på 4,25–4,50 prosent til 3,25–3,50 prosent.
ESB forventes å kutte hyppig videre til tredje kvartal, når innskuddsrenten er nede i 1,75 prosent. OECDs vekstprognose for eurosonen er senket noe for inneværende og neste år. Så ventes økte lånefinansierte forsvars- og infrastrukturinvesteringer å gi mer fart. Økte forsvarsbudsjetter betyr imidlertid primært økt bemanning, og dermed varig økte utgifter over statsbudsjettene. Løsningen vil derfor måtte være betydelige kutt i andre deler av statsbudsjettene, mener OECD.
