– Dollaren kan svekke seg til 9 blank

Ny tolluro sender igjen dollaren rett ned. – For en gangs skyld enig med Jan L. Andreassen, sier Dane Cekov i SpareBank 1 Markets, og åpner for en dollarkurs på 9 blank.

PublisertPubl. 2. juni 2025 10:27 | OppdatertOppd. 2. juni 2025 13:44
Article lead
KLAR SVEKKELSE: SpareBank 1-strateg Dane Cekov tror dollaren på kort tid kan svekke seg til 9,50 mot kronen, og til det svakeste nivået i nyere tid mot euroen. Foto: Iván Kverme

Mandag morgen svekket dollaren seg markant. Mot norske kroner er utslaget 1 prosent på kort tid.

Dette skjer etter nye utspill fra president Donald Trump, hvor han kommer med nye tolltrusler. Blant annet skal toll på stål og aluminium opp fra 25 til 50 prosent, og inn i helgen varslet amerikanske kilder at forhandlingene med Kina i praksis er gått i stå.

– Svekkelsen skyldes nye tollutspill og generell misnøye med rammebetingelsene i USA, mener sjeføkonom Frank Jullum i Danske Bank.

– Både toll og statsgjelden er dollarnegative faktorer, slår han fast.

Og dette er mønsteret siden i vinter, via «Liberation Day» og frem- og tilbake-endringene etterpå:

– Enhver eskalering av tollkonflikten svekker dollaren mot euro, og senker aksjemarkedene og lange renter. Nå har vi fall i lange renter selv om gjeldsbekymringen har økt, sier Jullum.

Også skattetrussel

Seniorstrateg Dane Cekov i SpareBank 1 Markets mener tre faktorer forklarer dollarsvekkelsen:

– Den ene er tollsatsene. De er fortsatt høye og tollkrigen er langt fra over, kanskje bortsett fra overfor Storbritannia. Den andre er økte underskudd på statsbudsjettet og mindre bærekraftige statsfinanser. Den tredje er den nye, direkte, trusselen mot utenlandske investorer gjennom budsjettforslaget om ekstra skatt på investorer fra land med en diskriminerende politikk mot USA, sier Cekov.

– Dette er klart dollarnegative faktorer. Hvorfor skulle man investere i USA med dette bakteppet?

– Hvor ender tollsatsene?

– Det er umulig å si. Man snakker om «TACO» (Trump Always Chickens Out, journ.anm.), og dette er litt som under Trump 1.0, sier Jullum.

TOMMERE TRUSLER: Reaksjonene på de friskeste utspillene fra Trump viser at markedene ikke lenger tar dem helt på alvor, mener Frank Jullum, sjeføkonom i Danske Bank. Foto: Iván Kverme

– Mye av dette er forhandlingsutspill for å skremme motstanderne. Men da satsene fra «Liberation Day» ble kjent, begynte markedene å frykte at de virkelig mente det, at det nå var ideologien om MAGA og reindustrialisering som slo ut. Markedene fryktet at Trump var villig til å ta en kortsiktig kostnad i form av resesjon. Men så ble dette skutt ned.

– Legger et tak

Jullum tror det var vel så mye protestene fra amerikanske bedrifter som den kraftige oppgangen i amerikanske langrenter som fikk Trump til å snu og innføre tollpausen.

Det slående den siste tiden har vært at utslagene primært har kommet i dollarkursen, og mindre i aksjemarkedene. Og de tross alt moderate utslagene viser at markedene ikke lenger tror helt på de hardeste utspillene.

– Men fredag kom så utspillet om 50 prosent toll på stål og aluminium. Der USA ikke får høy nok landspesifikk toll, kan de heller ta mye i form av produktgrupper. Det gir mindre sannsynlighet for en rask løsning med mange avtaler med ulike land. Markedet må leve med usikkerheten i lang tid, tror Jullum.

– Sannsynligheten for at de mest ekstreme utspillene blir noe av er blitt mindre. Reaksjonen fra markedene, fra amerikanske bedrifter og fra domstolene legger et tak på hvor høyt det kan ende.

Men når markedene og forhandlingsmotpartene ikke lenger tror på alle truslene, kan det gi en ny fare, frykter Jullum:

– Når markedene reagerer så moderat og forhandlingsmotpartene ser gjennom spillet og ikke lar seg presse, kan resultatet til slutt bli at Trump må gjøre alvor av sine trusler.

Dollar til 9 blank?

Jullum har vært dollarnegativ siden tidlig i vinter og kronenegativ hele veien.

– Med så stor usikkerhet og volatilitet, vil kronen holde seg svak mot euroen, men kanskje stabil mot dollaren, tror han.

Cekov er mer kronepositiv og omtrent like dollarnegativ:

– Mot euro vil dollaren svekke seg fra rundt 1,15 nå til 1,20 mot slutten av året og så 1,25–1,30 neste år. Vi skal tilbake til de svakeste nivåene fra de siste fem årene, tror han.

– For kronen betyr det en kurs på 9,50 mot dollar innen kort tid. Kursen har gått 1,50 kroner bare i år, så hvorfor skulle den ikke gå 10 prosent til, spør han.

– For en gangs skyld er jeg enig med Jan L. Andreassen (sjeføkonom i Eika Gruppen, journ.anm.). Jeg ser ikke hvorfor kursen ikke skulle gå til 9 blank.