En av de mest betydningsfulle bestemmelsene i Trump-administrasjonens skattepakke – «One Big Beautiful Bill Act» – for globale investorer er den såkalte Section 889, skriver europeiske Goldman Sachs-topper, ledet av porteføljestrateg Guillaume Jaisson, i et notat onsdag.
Skattepakken er pr. nå til behandling i Senatet, og ble for et par uker siden godkjent av Representantenes hus.
Section 889 innfører gjengjeldelsesskatt mot ikke-amerikanske personer, selskaper og myndigheter fra land som pålegger «urimelige utenlandske skatter» på amerikanske personer.
Disse urimelige utenlandske skattene gjelder eksempelvis: «OECD Pillar Two UTPRs (Undertaxed Profits Rules), Digital Services Taxes (DSTs) og Diverted Profits Taxes (DPTs)», ifølge banken.
Omfanget er bredt, og gjelder «sannsynligvis» Norge, de fleste EU-land, Storbritannia, Canada, Australia, Sør-Korea og Sveits, skriver banken.
For børsnoterte selskaper vil hovedmekanismen være en økning i kildeskatten. Den vil starte på 5 prosent, og øke deretter med 5 prosentpoeng årlig, opptil maksimum 20 prosent. Dette gjelder for både aktiv næringsinntekt (overskudd) og passiv inntekt (utbytte, renter, gevinst ved salg – capital gains).
Konsekvenser
Bankens sjeføkonom for amerikansk politikk, Alec Phillips, mener forslaget er ment å presse utenlandske regjeringer til å reversere skattegrep. Samtidig kan lovforslaget virke skremmende for utenlandske investeringer i USA – på et tidspunkt hvor USA prøver å trekke industri og kapital hjem.
Usikkerheten kan øke risikopåslaget på amerikanske eiendeler og øke lånekostnadene. Section 889, kombinert med økte tollsatser, kan også svekke dollarinteressen, argumenterer valutastrateger i banken.
For europeiske aksjer, særlig selskaper som har mye virksomhet i USA (med mindre eierskapet er minst 50 prosent amerikansk), kan lovforslaget være belastende. STOXX 600-indeksen, som har rundt 25 prosent av inntektene fra USA, kan miste 1–2 prosent av inntjeningen det første året, og opptil 5 prosent på fire års sikt. «Som et resultat, alt annet like, anslår vi at dette kan føre til at europeiske aksjer faller 1–2 prosent,» skriver banken.
Lanserer aksjekurv for temaet
Det tas forbehold om at loven vil håndheves fullt ut, eller brukes som et forhandlingsverktøy.
Europeiske selskaper vil sannsynligvis tilpasse seg:
*Prisøkninger i USA
*Restrukturering – mange selskaper ligger i 40–50 prosent-spennet for amerikansk eierskap
*Relisting i USA
*Flytte hovedkontor og skattemessig hjemsted til USA
*Lobbyere for unntak eller bilaterale løsninger
«Etter en kraftig oppgang i aksjer globalt, særlig innen sykliske aksjer, styrker denne økte risikoen og volatiliteten argumentet for defensive strategier. I Europa anbefaler vi fortsatt fokus på kvalitetsaksjer med innenlandsk eksponering, særlig innen bank, detaljhandel og telekom,» skriver banken.
Goldman lanserte for øvrig tirsdag en aksjekurv med Section 889-eksponering, altså europeiske selskaper med betydelig eksponering mot det amerikanske markedet og som kan stå overfor straffeskatt. Selskapene i kurven har heller ikke høyt amerikansk eierskap. Norske aksjer er lite representert, med ingen aksjer i kurven som vekter over 0,35 prosent.
Kjente navn blant de 30 største vektingene inkluderer: Deutsche Telekom, Stellantis, Bp, Novo Nordisk, Dassault, Ericsson, Embracer og Astrazeneca. Førstnevnte er største posisjon med 3,65 prosent vekting.
