Flukten fra dollar går sakte, men i Asia øker nå farten. De-dollariseringen har pågått mer eller mindre uavbrutt i mer enn 20 år. I 2000 utgjorde dollar over 70 prosent av globale valutareserver. I 2024 var andelen sunket til 57,8 prosent. Gjennom våren har det vært perioder med store dollarsalg, særlig rundt «Liberation Day».
Nå har ASEAN (Association of Southeast Asian Nations) iverksatt sitt program for økt bruk av lokale valutaer. Det vil, sammen med økt uro over utviklingen i USA, trolig forsterke bevegelsen, tror valutastrateger.
«Trumps skiftende handelspolitikk og dollarens brå svekkelse bidrar trolig til et raskere skift over til andre valutaer», sier valutastrateg Francesco Pesole i ING til CNBC.
Mot summen av andre valutaer har dollaren svekket seg med 8 prosent i år. Mot kronen er svekkelsen på 11 prosent.
Dollar-våpenet
Og selv om den offisielle amerikanske linjen er at USA er tjent med en sterk dollar, har tilliten til denne linjen fått seg en knekk med Trump. Den beryktede «Mar-a-Lago»-planen er langt på vei en oppskrift på økt konkurransekraft gjennom svakere dollar.
«Land ser at dollaren har vært, og kan bli brukt som, et våpen innen handel og direkte sanksjoner», sier Mitul Kotecha, leder for valutastrategi i Barclays til CNBC.
Innen ASEAN kan det gi økt dollar-flukt ved at sparemidler veksles tilbake til lokale valutaer og ved økt hedging av dollarposisjoner, tror Bank of America.
«De-dollariseringen i ASEAN vil trolig øke farten, primært ved veksling av valutareserver som er akkumulert siden 2022», tror bankens valutastrateg Abhay Gupta, ifølge CNBC.
Foruten ASEAN jobber også BRICS-landene (Brasil, Russland, India, Kina, Sør-Afrika, Egypt, Indonesia, Iran og De forente arabiske emirater) for økt bruk av egne betalingssystemer for å redusere avhengigheten av dollar. Kina inngår flere og flere bilaterale handelsavtaler med oppgjør i yuan.
Selv der hvor dollar er oppgjørsvalutaen, er det tendenser til svekket dollarbetydning. Hedging av dollarposisjonene er stadig mer utbredt.
DNB tviler
Valutastrateg Magne Østnor i DNB Carnegie advarer likevel mot å sette alle pengene på svekket dollarbetydning. I sin morgenrapport onsdag lekset han opp argumenter for at de-dollariseringen ikke vil gå fort. Han medgir at det finnes en rekke argumenter for at dollaren kan tape terreng, både sykliske (vekstbrems, rentekutt og resesjonsfrykt) og strukturelle (som at amerikanske institusjoner undergraves, utlendingers posisjoner trues av skatt og lite bærekraftige statsfinanser).
«Likevel kan vi ikke helt fri oss fra å tenke at dette må være blant tidenes største u-svinger», argumenterer Østnor, og viser til at «alt» talte for videre dollarstyrking for få måneder siden.
DNB Carnegie har imidlertid skiftet fra å vente en sterkere dollar til nå å ha en prognose om en svakere dollar det neste året.
Sterkere igjen
Dollaren har tidligere stått midt i kriser, uten at dette har rammet dollarens status. Østnor tror heller ikke at forvaltere vil våge å avvike stort fra indeks, når de har nær 70 prosent dollarandel i aksjefond og 45 prosent for obligasjoner. Endelig tror ikke Østnor at Trump-administrasjonen vil stå på sin bilproduksjonsvennlige politikk hvis det samtidig rammer amerikansk finansnæring hardt.
Etter mer enn 100 år som verdens suverent viktigste valuta, ser ikke Østnor hva som skulle være et reelt alternativ til dollar. Han mener videre at den siste tidens kursbevegelser tyder på at tradisjonelle korrelasjoner er tilbake: Sterke arbeidsmarkedstall ga før helgen høyere amerikanske renter og sterkere dollar.
Denne uken har nyheten om et trolig gjennombrudd i forhandlingene mellom USA og Kina gitt ytterligere løft i rentene og dollarkursen.
