Dette skriver utenlandske aviser på lederplass
Den store nyheten i oljemarkedene etter Israels angrep på Irans atomprogram, er prissjokket som uteble. Det er en lærdom for Kongressen og Trump-administrasjonen når de vurderer nye sanksjoner mot russisk oljeeksport. Verdens oljeproduksjon er godt rustet til å håndtere forstyrrelser fra Iran.
Brent-oljen steg fra rundt 66 dollar fatet til en topp på 78 dollar forrige uke, men var allerede tilbake under 73 dollar mandag.
Krigens forløp er uforutsigbart, og et iransk angrep på saudiarabiske oljefelt eller en stenging av Hormuz-stredet er absolutt mulig. Iran har gjort så mange selvsaboterende feil før denne krigen at enda en feil ikke kan utelukkes.
Men verdens oljeproduksjon er i rimelig god stand til å håndtere alt annet enn en katastrofal forstyrrelse. Saudi-Arabia har økt produksjonen, det samme har Guyana, Brasil og Canada.
President Joe Biden — eller hvem det nå var som tok beslutninger i hans administrasjon — vegret seg for harde sanksjoner mot russisk og iransk olje av frykt for høyere bensinpriser i USA. I stedet for å lette på regulatorisk press mot amerikanske produsenter, valgte Biden-administrasjonen å lempe på sanksjonene mot iransk oljeeksport. Det ga Teheran titalls milliarder dollar til å finansiere atomprogrammet og sine stedfortredende styrker.
USA, Ukraina og Israel ville vært i en bedre situasjon om Biden-administrasjonen hadde forstått dette. Men Trump har mulighet til å lære av forgjengerens feil.
Dersom økonomisk vekst virkelig er den britiske regjeringens viktigste mål, finnes det knapt noe mer effektivt tiltak enn å redusere landets ekstremt høye strømpriser. Første grep er å sørge for at naturgass får mindre dominans i prisfastsettelsen.
Under sin «Global March for Gaza» har israelfiendtlige aktivister møtt motstand fra rasende unge arabere. Araberne har intet ønske om å bli frigjort av blåhårede aktivister med neseringer. Disse europeiske aktivistene blir sett på som arrogante, virkelighetsfjerne idealister som tror de kan snakke på vegne av dem som angivelig er undertrykte.
Donald Trump kan selvsagt ikke personlig holdes ansvarlig for hvordan krigene i verden har utviklet seg siden han overtok. Men hans politikk har skapt et maktvakuum globalt som ulike aktører og land bare har ventet på.
