Meninger

OECD plasserer Norge på bunnen – regjeringen skrur opp skattene

Norge lever ikke lenger av det vi skaper, men av det vi omfordeler, skriver førsteamanuensis Glenn Agung Hole.

Publisert 20. juni 2025 17:54
Article lead
IKKE EN MIDLERTIDIG LAVKONJUNKTUR: Dette er resultatet av en systematisk nedprioritering av verdiskaping, innovasjon og kapitaltilgang, skriver artikkelforfatteren. Her finansminister Jens Stoltenberg (t.v.) og statsminister Jonas Gahr Støre (Ap). Foto: NTB

Norge er blitt et lavvekstland. Ifølge OECDs prognose for 2025 ventes norsk økonomi å vokse med bare 0,3 prosent – lavest av samtlige medlemsland.

Til sammenligning:

  • Irland: + 3,7 prosent
  • Polen: + 3,3 prosent
  • Danmark: + 3,0 prosent

Mens våre konkurrenter posisjonerer seg for fremtidig verdiskaping, velger regjeringen å møte stagnasjonen med høyere skatter og dårligere incentiver.

Regjeringens grep de siste årene har vært tydelige – og kostbare:

  • Økt formuesskatt på arbeidende kapital
  • Skjerpet utbyttebeskatning
  • Innføring av exit-skatt
  • Kutt i forskning og høyere utdanning
  • Innovasjon Norges støtteordninger er blitt mindre relevante for vekstselskaper

Resultatet? Kapital flyttes ut, og investorene mister tillit til Norge som vekstmarked.

Shifter.no meldte nylig om et 67 prosents fall i emisjoner i norske oppstartsselskaper i første kvartal. Det er dramatisk – og det skjer i en tid hvor kapitaltilgang burde vært det viktigste politiske spørsmålet.

Nå er det opp til politikerne å bestemme om Norge fortsatt skal være et vekstland – eller bare et høyskatteland uten vekst

Dette er ikke en konjunktursvingning. Det er et strukturelt problem – forsterket av politikk.

Statistisk sentralbyrå dokumenterer det mange i næringslivet har kjent på kroppen:

  • 2022: 92.700 nye jobber i privat sektor
  • 2024: 6.300 nye jobber i privat sektor

Et fall på over 93 prosent.

Når offentlig sektor står for nesten all jobbvekst, og verdiskapende næringer har stagnert, er det grunn til uro. Norge lever ikke lenger av det vi skaper, men av det vi omfordeler.

I et pågående forskningsprosjekt har vi intervjuet 14 gründere og investorer samt fire inkubatorer som representerer 556 vekstselskaper. Det er gjort en parallell studie i Buskerud, og alle peker på det samme:

  • Kapitalen flykter
  • Innovasjonen bremses
  • Virkemidlene bommer
  • Skattetrykket struper risikoviljen

«Vi bygger ikke arbeidsplasser med exit-skatt – vi bygger utlandets økonomier», sier en investor vi intervjuet.

Dette er en varsellampe. Ikke for statsbudsjettene, men for landets fremtidige inntektsgrunnlag. Hva betyr dette for deg som investor? Du kjenner svaret: Kapital søker lav risiko og høy forutsigbarhet.

Akkurat nå tilbyr ikke Norge det. Skattetrykket øker. Regelverket endres hyppig. Og de som bygger vekst møter motstand, ikke støtte. Resultatet er svekket avkastningspotensial og redusert investeringsvilje.

Sverige fjernet formuesskatten for snart 20 år siden. Irland er blitt tech-motoren i Europa. Danmark kobler høy skatt med investeringsfradrag og incentiver.

Norge? Vi øker skattenivået, reduserer fradragene – og snakker samtidig om innovasjon og grønn omstilling.

Det henger ikke sammen.

Vi står ikke i en midlertidig lavkonjunktur. Dette er resultatet av en systematisk nedprioritering av verdiskaping, innovasjon og kapitaltilgang.

Og politikerne later fortsatt som det regner.

Det virkelige spørsmålet nå er ikke hvordan vi skal lokke tilbake investorene. Det er om vi i det hele tatt tør å satse her lenger.

Kapitalen har allerede svart. Nå er det opp til politikerne å bestemme om Norge fortsatt skal være et vekstland – eller bare et høyskatteland uten vekst.

Glenn Agung Hole

Førsteamanuensis ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN)