Stortingets vedtak mandag om fastprisavtaler på strøm for forbrukerne er ment som et vern mot ubehagelige ekstraregninger når strømprisen stiger. Fastprisen, 50 øre/kWh, er dessuten trolig billigere enn å følge spot-prisen gjennom året.
Men hva skjer hvis strømprisene stiger brått, og holder seg høye? Det har vært situasjonen flere ganger hver vinter de siste årene, typisk når det er bikkjekaldt i hele Nord-Europa, ingen sol(-kraft) og ingen vind(-kraft).
Da har Energidepartementet mulighet til å trekke i nødbremsen. Hvis situasjonen karakteriseres som en «kraftkrise», kan departementet ved en forskrift oppheve hele fastprisavtalen.
I så fall sendes husholdningene, som ofte har betalt «for mye» for strømmen i de billige månedene, ut i et rådyrt spot-marked nettopp når prisene er på det høyeste.
«Komiteen tar til etterretning at lovforslaget inneholder en bestemmelse om at departementet kan fastsette forskrift som justerer eller opphever ordningene av hensyn til kraftsituasjonen», skrev en enstemmig Stortingskomite før lovvedtaket mandag.
I lovforslaget skriver Energidepartementet at en slik adgang «inngår som en del av de tilgjengelige virkemidlene som energimyndighetene kan vurdere når det er utsikter til en anstrengt kraftsituasjon».
Forsikring mot løvebitt?
Nøyaktig hva som skal til for at departementet sender husholdningene over på spot-pris er ikke klart.
– Hva måtte, i dine øyne, til for at situasjonen gjorde det nødvendig å suspendere fastprisavtalene?
– Vi vet jo ikke hvordan Norgespris slår ut, men alle prissignaler forsvinner jo. I verste fall kan forbruket bli for høyt hvis ingen har incentiver til å redusere forbruket, og vi kan få så stor ubalanse at systemet detter ned, sier Marius Røed Sveipe, adm. direktør i Gudbrandsdal Energi, et selskap i Elmera-konsernet.
– Er det en kraftkrise først når systemet detter ned?
– Man vil kunne kalle en periode med vedvarende høye priser for en kraftkrise.
– Betyr det at Norgespris gir falsk trygghet, ved at man ikke er sikret når prisene blir virkelig høye, altså en forsikring mot myggstikk, der man trodde man hadde forsikring mot løvebitt?
– Vårt ankepunkt er nettopp at man ikke vet når dette kan inntreffe. Det er som en forsikring mot løvebitt, som oppheves når løven plutselig står der. Når vi ikke vet hvilke triggere som skal til for at departementet trekker i nødbremsen, har vi kanskje ikke den forutsigbarheten som kundene forventer.
Ville valgt det selv
Gudbrandsdal Energi har også flere innvendinger mot Norgespris-forslaget som nå er vedtatt. En innvending går på at det nå skal etableres et helt eget kundeapparat for å håndtere Norgespris-avtaler. I stedet burde løsningen være at husholdningene tegner seg som Norgespris-kunder gjennom strømleverandørene og ikke via nettselskapene.
– Er dette en reell bekymring, eller ønsker dere bare å beholde kontrollen over kundene?
– Nettselskaper og kraftprodusenter har i liten grad kundekontakt og ikke bygget opp kundeserviceapparat, sier Sveipe.
– Vi som er leverandører og står for distribusjonen til husholdningene, har slike kundeserviceapparat og digitale kundegrensesnitt. Norgespris kan gi et stort rush av kunder, og er det riktig at selskap som ikke er rigget til det i dag brått skal måtte rigge seg opp? Jeg stiller spørsmål ved om det er samfunnsøkonomisk riktig, sier Sveipe.
– Kundene må få en metode for å bestille Norgespris og vi tror at mange kunder trenger noen å søke råd hos før de bestemmer seg. Vi ville vært veldig forsiktig med å gi tydelige råd, men vil blant annet si hvordan de historiske prisene og forbruksmønsteret har vært.
Sveipe understreker at hans selskap, som leverandør, ikke ville hatt incentiver i noen retning når det gjelder kundenes valg om Norgespris.
– Ville du personlig gått for Norgespris, ut fra hva du vet nå?
– Ja, det ville jeg, men det er farlig å gi kundene bastante råd. Da blir du fort stående ansvarlig for rådet.
– Bedriftene trenger Norgespris
Elmera-konsernet kritiserer også i sitt høringssvar at det mangler en Norgespris-løsning for bedriftene. De fastpristilbudene bedriftene kan benytte ligger betydelig over Norgespris.
– Og det er stor forskjell mellom prisområdene. I Sørvest-Norge, prissone NO2, har de vesentlig høyere priser enn andre steder. Det kan virke konkurransevridende, særlig hvis man driver med noe som er strømintensivt, sier Sveipe.
– Politikerne har slåss om å lage gode ordninger for forbrukerne, og det er bra. Men vi må huske at velferden er avhengig av små og store bedrifter med ansatte. Det hjelper ikke med forutsigbar strømpris hjemme, hvis man ikke har en jobb å gå til, mener han.
– Derfor er det behov for en forutsigbar løsning også for bedriftene, en ordning som er lettere å utløse enn tilskuddsordningen som kom da strømprisene steg for noen år siden.
I 2022 søkte bare 3.189 av over 600.000 bedrifter slik strømstøtte, og grunnen er særlig at ordningen var for komplisert, tror Sveipe.
