I mars raste debatten om pengebruken i Statkraft etter at Ole André Hagen rettet skarp kritikk mot kraftgiganten. Porteføljeforvalteren i First Fondene pekte på hvordan Statkraft siden 2018 nesten har doblet antallet ansatte – og nesten tredoblet lønnskostnadene – samtidig har strømproduksjonen så å si vært uendret.
«Statkraft har de siste sju årene mer enn doblet sin verdi – en økning på 150 til 200 milliarder kroner. Det er mer enn hele børsverdien til Hydro», var svaret fra Statkraft-sjef, Birgitte Vartdal. I tillegg har selskapet utbetalt rundt 60 milliarder i utbytte til staten.
Hagen mener på sin side at tallene fra Vartdal vrir på virkeligheten, og sier at Statkraft heller har sløst bort verdier tilsvarende et halvt Hydro «gjennom sin kostnadskrevende imperiebygging».
– Sløst bort verdier
– Verdiveksten i Statkraft er i realiteten en gigantisk verdioverføring fra norske husholdninger og bedrifter til Statkraft, som følge av dramatisk økte strømpriser – ikke som resultat av bedre drift eller økt effektivitet i selskapet, skriver Hagen i en post på fondets hjemmesider.
Fortellingen er like enkel som den er genial: I 2021 åpnet Norge to nye utenlandskabler, og økte eksportkapasiteten til de høyeste prisområdene rundt oss (Tyskland og Storbritannia). Strømprisen gikk i været. Med allerede nedbetalte vannkraftverk ble det inntektsfest i Statkraft.
I Hagens egen verdsettingsmodell har Statkrafts verdi riktignok økt fra rundt 200 milliarder kroner i 2018 til anslagsvis 388 milliarder kroner ved inngangen til 2024. Men denne verdiøkningen skyldes utelukkende høyere prisforventninger i kraftmarkedet.
Ifølge hans beregninger har Statkraft-ledelsens manglende kostnadskontroll faktisk redusert selskapets verdi med nærmere 60 milliarder kroner.
– Med andre ord ser Statkraft ut til å ha sløst bort verdier tilsvarende et halvt Hydro gjennom sin kostnadskrevende imperiebygging, sier Hagen.
Går i minus internasjonalt
Fra å investere 7 milliarder i 2018, ligger nå Statkrafts investeringsnivå på mellom 30 til 35 milliarder kroner i året. Samtidig har en kontantbeholdning på 16 milliarder kroner forduftet, og selskapet har bygget opp en gjeld på 52 milliarder kroner. På samme tid gikk kraftproduksjonen i Norden fra 54,6 terawattimer (TWh) i 2018, til 52,7 TWh i 2024.
For Statkraft har ambisjoner om å bli et ledende internasjonalt fornybarselskap.
I 2024 hadde selskapet investeringer på 34,3 milliarder kroner. Av de ble kun 4,1 milliarder – eller knappe 12 prosent – investert i Norden (Norge og Sverige, journ.anm.). Resten gikk til Europa, og andre markeder utenfor Norden. Til sammenligning gikk 93 prosent av investeringene på 7 milliarder i 2018 til Norden.
Mens de nordiske vannkraftverkene leverer solide milliardoverskudd – takket være nedbetalte anlegg og høye kraftpriser betalt av nordmenn – gikk den internasjonale satsingen i minus i 2024.
– De bygger opp en enorm internasjonal organisasjon rigget for et aktivitetsnivå de ikke klarer å levere på. Mye av kapitalen er brukt på imperiebygging og kostbar internasjonal ekspansjon – uten avkastning, utdyper Hagen overfor Finansavisen.
– McKinsey-konsulent i gave?
Ifølge Hagens logikk «skulle en dobling av staben redusere behovet for eksterne konsulenter», men i Statkraft har det gått i helt motsatt retning. Mellom 2018 til 2024 er utgiftene til konsulenter økt fra 1,6 til 5 milliarder kroner.
«Får de nyansatte i Statkraft en McKinsey-konsulent i gave første arbeidsdag?» spør Hagen.
– De drives som et administrasjonsselskap, uten å ha eierskap eller incentiver selv. De tenker ikke som en eier ville gjort. Og det er litt synd at staten som eier heller ikke ser ut til å ha lært av erfaringene med Equinors utenlandssatsing – som nok en gang viser hvor svake norske driftsselskaper ofte er når de forsøker seg på finansielle investeringer i utlandet.
– Etter mitt syn burde politikerne bare si klart og tydelig at dette tullet må vi slutte med. All utenlandssatsing bør skje gjennom Oljefondet, som faktisk har kompetanse på investeringer. Så kan de norske selskapene konsentrere seg om det de kan: drift.
Statkraft svarer
Finansavisen har vært i kontakt med Statkraft, men kritikken er foreløpig ikke besvart. Til DN svarer imidlertid Statkraft-sjef Birgitte Ringstad Vartdal:
– Det er gledelig at Hagen bekrefter verdianslaget på 388 milliarder, og dermed den betydelige verdiskapingen i Statkraft de seneste årene. Vår siste interne verdivurdering ligger noe lavere. Verdien vil gå noe opp og ned avhengig av kraftprisene, som utgjør cirka halvparten av verdistigningen. Resten skyldes verdiskapende vekst og verdien av porteføljen av vind- og solkraft i Europa og Sør-Amerika, samt våre markedsoperasjoner.
– Virksomheten internasjonalt er under oppbygging, der kostnadene kommer i utvikling- og byggefasen mens inntektene kommer når kraftanleggene er i drift, og vil vare i 20–30 år. Forretningsmodellen vår internasjonalt består dessuten delvis av utvikling og bygging av nye sol- og vindkraftanlegg som selges med gevinst fremfor å gå inn i Statkrafts egen produksjon.
Hun mener at sammenligningen av kostnadene med kraftproduksjon blir misvisende, «ettersom norsk vannkraft er nedskrevet og har svært lave driftskostnader».
– Statkraft betaler 85 prosent utbytte fra norsk vannkraft, så det er ikke aktiviteten i Norge som finansierer veksten internasjonalt.
– Statkraft har en gjennomtenkt strategi og organisering, og en leveransemodell der vi benytter eksterne konsulenter når det er fornuftig for å sikre spesialkompetanse og fleksibilitet. Dette gjelder særlig innleide ingeniører, prosjektledere, miljøkonsulenter og advokattjenester knyttet til utvikling av vann-, sol-, vind- og batteriprosjekter, men også IT-konsulenter.
– Svært uheldig
Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum ber næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) om å komme på banen.
– Statkraft eies av folket i Norge og forvalter enorme verdier på vegne av fellesskapet. Det er viktig at pengene i selskapet forvaltes nøkternt, og den voldsomme lønnsutviklingen og konsulentbruken er svært uheldig. Her bør næringsministeren komme på banen, ikke bare sitte og se på at pengebruken kommer ut av kontroll.
– Det er veldig viktig at selskapet drives effektivt og at de viktigste forretningsområdene blir prioritert. Statkraft bør styrke fokuset på kjernevirksomheten som er kraftproduksjon i Norge, og på den måten bidra til verdiskaping og lavere strømpriser i Norge.
