Om ikke temaet kraft var komplisert nok fra før: I Finansavisen 18. juni presenteres NVEs kraftmarkedsanalyse som en «sjokkrapport» som slår beina under spådommer om fremtidig kraftunderskudd i Norge. Det er misvisende.
NVEs kraftmarkedsanalyse viser utviklingen av kraftsystemet i Europa, Norden og Norge som NVE i dag vurderer som sannsynlig frem mot 2050. Analysen forholder seg ikke til vedtatte klima- og energimål, eller til industrielle ambisjoner. Treffer NVE, har et samlet storting bommet.
Norge og Europa har store planer for klima- og energiomstillingen mot 2030 og 2050. Energikommisjonen, som jeg var medlem av, vurderte at Norge trenger å bygge ut minst 40 TWh med ny fornybar kraft innen 2030 for å innfri klimamål og industrielle ambisjoner, og i tillegg spare 20 TWh gjennom energieffektivisering. Miljødirektoratet har beregnet at Norge trenger 32 TWh ny fornybar kraft bare for å nå klimamålene i 2035. Dersom NVEs analyse blir fasiten, vil ikke disse målene kunne nås.
Oppdaterte tall viser at søknader tilsvarende 50 TWh allerede har fått reservert plass i kraftnettet
NVE skriver at de legger større vekt på vedtatte virkemidler enn på politiske mål: «Dette er en viktig forskjell, fordi klimamålene ofte kan være langt mer ambisiøse enn tiltakene som blir vedtatt for å nå dem. I møte med andre samfunnshensyn, som nasjonale sikkerhetsinteresser, ønsket om økonomisk vekst, fordelingshensyn og forsyningssikkerhet, vil klimapolitikken i Norden og Europa kunne få lavere prioritet enn tidligere.»
NVE forhåndskonkluderer altså med en antagelse om at omstillingen i Europa vil gå saktere og bli mer krevende.
I NHO og LOs arbeid med Kraftløftet har vi en annen tilnærming. Her fremkommer det innmeldte behovet fra bedrifter og andre kunder til Statnett basert på reelle søknader. Oppdaterte tall viser at søknader tilsvarende 50 TWh allerede har fått reservert plass i kraftnettet. I tillegg ligger det ytterligere søknader på om lag 50 TWh i kapasitetskø og venter på reservasjon. Selv om ikke alt blir realisert, sier disse tallene noe om interessen for å utvikle ny industri og kutte utslipp i norsk næringsliv. Lite av dette blir realisert om kraften ikke er tilgjengelig til konkurransedyktige priser.
Det er lett å bli forvirret i jungelen av analyser og anslag fra de statlige energi- og klimaaktørene. Politikernes ansvar er å sikre at klimamålene nås og at konkurransekraften i norsk næringsliv styrkes. Brukes NVEs analyser, er det grunn til å anta at man har mindre tro på at klimamålene er mulige å gjennomføre, og er mindre bekymret for konkurransekraften til norsk industri. Brukes Miljødirektoratets tall, er man antagelig opptatt av at Norge skal gjøre mest mulig av klimagjennomføringen hjemme. Brukes Statnetts tall, har du en god temperaturmåler på behovet for ny kraft for å utvikle norsk næringsliv og bygge grønn konkurransekraft.
NHOs perspektiv er klart: Gitt våre klimaforpliktelser og at halvparten av Norges totale energibruk i dag er fossilt, kan ikke NVEs analyser bli en selvoppfyllende profeti. Mer kraft trengs.
Anniken Hauglie
Viseadm. direktør i NHO
