Die Welt:– Det fantes ikke alternativer
Forsøkene på å forhindre en iransk atombombe gjennom folkerettens virkemidler har mislyktes flere ganger, skriver Die Welt.


Dette skriver utenlandske aviser på lederplass
Forsøkene på å forhindre en iransk atombombe gjennom folkerettens virkemidler har mislyktes flere ganger. Det er derfor positivt om denne trusselen nå er avverget etter USAs militære angrep. Men dette er en situasjon som nærmest er skreddersydd for tyske fordommer.
Nok en gang griper amerikanerne inn med sine høyteknologiske fly, nok en gang slipper de bomber som bare de besitter, og nok en gang deltar de i en krig der bakgrunnen er høyst omstridt.
Den tyske opinionen ser som regel på Midtøsten som et teater for sine moralisert pregede aversjoner. Og «skitne kriger», drevet av «stormaktsinteresser», er det mest populære narrativet.
Nettopp derfor er det viktig å slå fast at det fantes gode grunner for dette angrepet — og knapt noen fornuftige alternativer.
I tyske medier debatteres det fortsatt om Iran virkelig var i ferd med å bygge en atombombe.
Enhver som har fulgt saken en stund, visste svaret lenge før denne fasen av krigen brøt ut. Svaret er: Nei, de iranske lederne var ikke akkurat i ferd med å bygge bomben, men de sto på terskelen til å kunne gjøre det når som helst, uten at man hadde hatt mulighet til å stanse dem.
Forsøkene på å oppnå dette gjennom folkeretten har altså gjentatte ganger slått feil. Det er derfor bra dersom denne faren nå er fjernet.
Ved å stenge Hormuz-stredet kan Teheran få oljeprisen til å stige, men først og fremst vil landet skade seg selv. Trusselen om å stenge stredet understreker hvor klokt det var av president Donald Trump å sette en stopper for Irans atomprogram. Vesten ville da stått overfor en langt mer risikofylt situasjon.
Med angrepene mot iranske atomanlegg på lørdag, har Donald Trump og USA tatt et farlig skritt ut i mørket. Angrepene kan føre til regimets fall, men erstatningen trenger ikke å bli mer spiselig for USA, Israel eller Vesten.
Liberalerna må nærmest doble oppslutningen frem til valget i 2026 for å overleve som riksdagsparti. Det krever at velgerne er helt trygge på at en stemme på Liberalerna er en stemme for en borgerlig regjering.
